Brooklynbandet Bishop Allen er tilbake med albumet Lights Out, deres første siden 2009. Her er min anmeldelse av 2007-gjennombruddet [hvis nå ikke det var EP-ene fra 2006 da].
Bishop Allen
Bishop Allen & The Broken String
Dead Oceans/Tuba 2007
4/6
Lovende visittkort fra nye indiepophelter.
Mange som sitter med nesa i datamaskinen må ha et voldsomt behov for påfyll av sprudlende indiepop, for det er stor interesse for band som Bishop Allen på nettets mange musikkblogger. Brooklynbandet har da også holdt nettfansen i ånde gjennom hele 2006, med ett livealbum og hele 11 EP-er. Fjorårets prosjekt danner ryggraden i oppfølgeren til lavbudsjettsdebuten Charm School fra 2003.
Resultatet er duggfrisk indiepop med artige arrangementer, sårbar melankoli og søte melodier, åndelig beslektet med The Beach Boys, The Cure, Flaming Lips, The Shins og Arcade Fire.
Gjengen har bøttevis av sjarm, og The Broken String er på godt og vondt preget av at de for første gang har hatt tid og penger til å leke seg i studio. For albumet prøver å omfavne alt fra sukkersøt popnaivisme og smarte indiepopsymfonier via streit powerpop og kvasifolk til pussig latino-indie i ”Like Castanets”.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 