Kampen om P2

Siden P13 nylig la ned Guttorm, her er en reprise fra Ny Tid-kommentaren om kampen om P2 anno 2006, da nettopp Guttorm Andreasens Wasabi havna i skuddlinja.

Mer radiokamp her, her og her.

Da NRK P2 nettopp la ned programmet Wasabi, slik at Guttorm Andreasen måtte pakke ned sine plater med polsk jazz, arabisk pop og rumba fra Kongo, viste Lytterforeningen for klassisk musikk sitt sanne ansikt. «Det er fint at de fjerner det programmet, med den kjekke discjockey-stilen og den musikken. Et sånt program hører ikke hjemme i P2,» sa foreningens leder Tore Brantenberg til Ballade.no. Han var såre fornøyd med at sendeflaten skulle fylles med klassisk og «feelgood»-jazz.

Én ting er at lytterforeningen bekrefter at de er en surmaget forening som blindt slåss for egne interesser, uten tanke på mangfold eller interessene til andre smale grupper. Det er mer interessant at Wasabi trolig bare er det første offeret i en ny kamp om P2s kanal- og musikkprofil.

De nye P2-frontene ble skissert opp av journalist Øystein Lie og billedkunstner Jon Løvøen i en kronikk i Dagens Næringsliv 21. juni i fjor. De tegnet et dystert bilde av forflatningen av P2, og var ute etter Wasabi og RadioSelskapet, to programmer som for P2-lyttere av den gamle skolen høres ut som en trojansk hest plassert i kanalen av P3 – fylt med pop og kjekkasprogramledere. «Det er åpenbart at disse programmene er publikumsfrierier til utdannede trendnisser rundt 30,» sa Løvøen til Klassekampen 3. juli i fjor.

Og der har vi ved kjernen: En ny generasjon radiolyttere er blitt voksne, mens P3 har fått et sårt tiltrengt dypp i ungdomskilden. Samtidig ble P2 frisket opp, i et forsøk på å gjøre kanalen til mer enn en trygg og pratsom havn for den institusjonelle finkulturen.

Dette har ført til økt frykt blant P2s gamle venner, og de gamle skyttergravene mellom pop- og finkultur graves nå opp igjen. Men som Radiofront, Kulturnytt og Midt i musikken viser; P2 er ikke allergisk mot rytmisk musikk. Problemet oppstår når kanalen også vil spille pop, ikke bare prate om den.

Da reiser piggene seg, og det kan virke som flere av P2s mest trofaste lyttere ikke tolerer musikalske avvik på «sin» kanal. Har ingen fått med seg at Wasabi ikke var et transplantert P3-konsept, men et rom for smal musikk uten sin egen 24-timerskanal à la NRK Alltid Klassisk? Hvorfor skal interessen for seriøs innholdsradio sammenfalle med én bestemt musikksmak? Er det ikke plass til både Brahms og Jimmy Cliff på P2?

Konfliktens virkelige tapere er som så ofte ellers en uskyldig tredjepart: De eldste lytterne, de som ikke er interessante nok for de reklamefinansierte kanalene. Der P2-sneglen går for elitene og trekker seg inn i sitt trygge skall av finkultur og prateradio, satser P1 i større grad på engelskspråklig rock og pop i kampen mot P4, Kanal24 og Radio 1.

Lytterne som synes The Rolling Stones er piggtråd i øret, må nøye seg med de få lokalradioene som fortsatt tar sine eldste lyttere på alvor [2014-kommentar: Og nå speller de «Smells Like Teen Spirit» på P1].

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: