Samtidspessimistene

«Løkker og skøytebaner er forlatt, gatene er nesten tomme, inne lyser skjermene,» skriver Harvests Simen Tveitereid i dette hjertesukket om barn og digital kompetanse.

Og joda, barn spiller nok mer dataspill og ser mer på tv enn før. Men er løkkene, skøytebanene og gatene forlatt av den grunn? Ikke hjemme hos meg, i alle fall. Om nabolaget iblant føles tømt for unger føler jeg like gjerne det er fordi hele hurven er opptatt med organiserte aktiviteter, enten det er fotball, ishockey, turn eller speider’n.

Snarere gjør Tveitereid seg til en representant for den samme samtidspessisimen som har preget mye av nyere norsk historieskriving, som Karsten Alnæs skrev om 1990-tallets barn i boka Femti rike år fra 2000: «De bytter ikke glansbilder, servietter, dueringer, klinkekuler eller merker. Det finnes ingen hule trestammer der de fredløse holdt til».

Men er det virkelig så ille som samtidspessimistene vil ha det til?

Les videre