David Fincher og seriemorderne

Akkurat idet vi trodde seriemorderfilmen var forvist til nederste videohylle, reddet David Fincher sjangeren igjen med 2007s Zodiac.

3.oktober vender Fincher for øvrig tilbake med Gone Girl.

FORBILDE: San Francisco-politimannen David Toschi (Mark Ruffalo) skal etter sigende ha lært skuespiller Steve McQueen hvordan man bærer pistolen i et hylster under skulderen. I Zodiac spiller han en av hovedrollene. 


Politietterforsker David Toschi (Mark Ruffalo) vrir seg i kinosalens mørke. Han stormer svettende ut, og stønner at det er mye lettere å være politi når man ikke må følge regelverket. Toschi har sett premierevisningen av Harry Callahans brutale jakt på seriemorderen The Scorpio Killer, som truer med å drepe noen hver dag – hvis ikke San Francisco betaler ham pengene han krever.

Grensen mellom fiksjon og virkelighet i Dirty Harry ble for tynn for Toschi, for i 1971 står han helt fast i etterforskningen av The Zodiac Killer, som prøvde å presse San Franciscos myndigheter for penger og myrdet flere mennesker i og rundt San Francisco fra 1969.

For der Dirty Harry kan ekspedere Scorpio med en Magnum .44-revolver uten hensyn til regelverket, sliter Toschi med ransakingsordrer, internbyråkrati og presselekkasjer. Den karismatiske Toschi var riktignok modell for rollefigurene til både Steve McQueen i Bullitt og Michael Douglas i The Streets of San Francisco, men mot Dirty Harry måtte han melde pass. «Du kommer til å fange ham,» sier en annen kinogjenger til Toschi. «Nei, for de lager allerede filmer om ham,» svarer han.

Fra Se7en til Zodiac
Toschi er en av de tre hovedrollene i David Finchers Zodiac, som følger fire tiårs etterforskning gjennom øynene på politimannen, journalisten Paul Avery (Robert Downey Jr.) og avistegneren Robert Graysmith (Jake Gyllenhaal), som viet livet sitt til saken og har skrevet to bøker om den.

Zodiac-morderen preget også Finchers oppvekst på 1960- og 70-tallet, og dette er hans mest personlige film – der han bruker store ressurser på å gjenskape sin barndoms Bay Area gjennom kostymer, dekor, musikk, lyd og geografi på samme altoppslukende vis som Graysmith gjenforteller mysteriet i sine bøker. Dette er langt unna sjokkeffektene i Finchers Se7en, og nærmere informasjonsmengden og de mange rollefigurene i Alle presidentens menn og JFK. Fincher dramatiserer lite og gjendikter ennå mindre, og Zodiac føles til tider som en National Geographic-dokumentar med Hollywood-budsjett.

Zodiac handler om besettelse, de som sliter seg ut, går til grunne og ofrer alt i kampen for å nå målet, enten det er journalisten som tar saken for personlig eller seriemorderens syke jakt på berømmelse. Men dette er også David Fincher som kommer seriemorderfilmen til unnsetning, og redder sjangeren fra nederste hylle i videosjappa. Det passer perfekt, da Se7en skal ha mye av æren, eller skylden, for den eksplosive økningen av historier om forrykte seriemordere som terroriserer omgivelsene med surrealistisk voldelige og utstuderte drapsmetoder.

Uten mål og mening
Begrepet «seriemorder» dukket opp på 1970-tallet, for å beskrive udådene til Ted Bundy og David «Son of Sam» Berkowitz, og festet for alvor grepet om populærkulturen i 1991 – i form av Jonathan Demmes film Nattsvermeren og Bret Easton Ellis’ roman American Psycho.

1990-tallets var seriemorderens tiår, både interessen rundt virkelighetens forbrytere og en eksplosjon av fiktive «kollegaer» i filmer, bøker og tv-serier. Men seriemorderen har fanget oppmerksomheten lenge før det, enten gjennom virkelige banditter som Jack the Ripper og Gilles de Rais, eller oppdiktede skurker som Sweeney Todd, Norman Bates og Jean Genets Georges Querelle. Men de siste årene har det kvalitetsmessig gått utforbakke i fiksjonens verden.

I et innslag av tilfeldig ironi eller brutal selvinnsikt fra filmskaperne handler den gufne skrekkfilmen Saw III om en seriemorder som jukser i faget. Der originalens seriemorder Jigsaw opprinnelig hadde et mål med sin utspekulerte nedslaktning, nemlig en syk logikk om at livstruende dilemmaer kan gjenskape livsgnisten hos ofrene, har eleven Amanda i treeren mistet dette fullstendig av syne.

For der Jigsaw alltid ga sine ofre en mulighet til å slippe unna, er Amanda i Saw III bare opptatt av å ta sine ofre av dage på den mest spektakulære måten man kan tenke seg. Hun jukser, og blir da også avslørt av læremesteren. En ganske treffende beskrivelse av dagens seriemorderfilmer, som har endt opp som en sadistisk og tanketom parodi på seg selv – der historie, spenning og troverdige figurer legges til side for en endeløs strøm av frastøtende scener og kreativ nedslakting.

Massekommunikasjon
Utenfor videohylla har The Black Dahlia og Lonely Hearts Killers prøvd å gjøre noe nytt innen seriemordersjangeren, men uten særlig suksess. Fincher lykkes derimot der forgjengerne sliter.

Han ribber seriemorderfilmen for psykologisering, spekulasjon og sensasjonalisme, og vektlegger lange remser med harde fakta. Resultatet kan nok virke sprikende og frustrerende for mange, men som i Fritz Langs klassiske seriemorderfilm M handler Zodiac mest om de psykologiske ringvirkningene en seriemorder har på samfunnet rundt seg.

Zodiac opererer i krysningspunktet mellom seriemorder og terrorist, og hvis politisk terror er en form for massekommunikasjon, der budskapet er viktigst, er Zodiacs drap hans grep for å kommunisere med verden rundt seg. Én ting er den eventuelle gleden ved å drepe, men 1900-tallets seriemordere har også vist et stort ønske om å bli beryktet – og bli husket.

Du er ingen ordentlig seriemorder uten at omverdenen vet om det, det har vi sett siden Jack the Ripper skrev sine brev til London-pressen på 1880-tallet. Zodiac-morderen leverer gåter og brev til pressen, og truer seg fram i offentligheten. Etter hvert begynner han også å tilstå mord han ikke har begått, og på et tidspunkt kunngjør han at han nå vil slutte å skrive brev og kamuflere drapene sine som ulykker.

En allerede beryktet seriemorder som slik tar på seg det potensielle ansvaret for alle mystiske dødsfall er et uslåelig pr-scoop, og viser at inspektør Toschi hadde rett da han i kinosalen innså at kampen mot Zodiac allerede var tapt. De lager fortsatt filmer om ham.

David Fincher
Zodiac
Warner Bros./Sandrew Metronome (2007), 158 min.

Darren Lynn Bousman
Saw III
Lions Gate/Scanbox, dvd, 109 min.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: