Den svenske 2006-filmen Når mørket faller er samfunnsdebatt i thrillerform
Dagen før Marianne Aulie satte to kjendiser i gapestokken på direkten i NRK P3, så jeg den svenske thrilleren Når mørket faller, som nettopp er sluppet på dvd i Norge. Her henger en prisbelønt journalist ektemannen ut som konemishandler på direkten på frokost-tv. Men der Aulie bare hadde sine egne påstander å hvile på, kunne journalisten vise til en dom, men skandalen og oppstusset ble ikke mindre av den grunn.
Når mørket faller fikk blandet kritikk i Sverige og kom aldri på norske kinoer, men den skaper fortsatt bølger. Den ble møtt med trampeklapp på Berlinfestivalen, der den også vakte nysgjerrighet hos journalister fra Midtøsten for «usvenske temaer», og ble tidlig i mars vist for delegatene i EU-parlamentet.
Regissør Anders Nilsson har tidligere gjort suksess med en trilogi actionfilmer om organisert kriminalitet i Sverige, og det disse har felles med Når mørket faller er omtanken for kriminalitetens ofre. Filmen dykker dypt ned bak de store avisoverskriftene, og tematiserer kvinnemishandling, æresdrap og utelivsvold i tre parallelle historier.
Historien om en familie der tenåringsdatterens oppførsel truer familiens ære har klare paralleller til Fadime-saken, sekvensen om tre gangstere som går amok i køen foran et utested minner om Stureplan-drapene, mens filmens journalist delvis er basert på journalisten og EU-politikeren Maria Carlshamre, og hennes bok Den oslagbare.
Rent filmatisk er ikke dette noe mesterverk, til det er den for ujevn og til tider overtydelig. Men i sekvenser slår den deg knallhardt i magen, ikke minst i en enkeltscene som er noe av det mest forstyrrende jeg har sett i skandinavisk film. Dette er også en film som bør bli pensum for en lang rekke samfunnsdebattanter. Både blåøyde multikulturalister som ikke vil ta opp problemer knyttet til ære, kvinnesyn og integrering blant innvandrere, men også alle som mener kvinnedagen og norske feminister har utspilt sin rolle, samt krimbekjempere og islamkritikere som finner løsningen på alle problemer i innvandring og religion.
Når mørket faller viser for eksempel hvordan kvinnekampen ikke er vunnet ennå, verken for innvandrete eller svenske kvinner. Journalisten som bankes av ektemannen har sammenfallende interesser med Leyla, som trues av sin egen familie.
Og det er ikke bare filmens politietterforsker som blir overrasket når hun hører at Leylas familie ikke er muslimer, men kristne. Slik viser Anders Nilsson oss hva som skjuler seg bak alle harde ord og kalde statistikker om kulturkonflikt, integrering, kvinnekamp og religion: Enkeltmennesker med skjebner så komplekse at de ikke kan generaliseres med noen enkle ord eller forklares med forskjeller mellom «oss» og «dem».
Opprinnelig publisert i Ny Tid.
Øyvind Holen 