Filmuke 4: Secuestro Express

Har du sett en venezuelansk film før? Du kan jo sjekke ut Secuestro Express (2005), som definitivt ikke sponset av turistinformasjonen i Caracas.

Russisk rulett kjenner du, men hva med venezuelansk rulett? Filmen Secuestro Express åpner med gangsteren Niga, som flirende forklarer reglene i spillet: «Det er én kule i kammeret. Jeg spinner, men du er den eneste spilleren. Hvis vi ikke får en vinner, spiller vi igjen. Slik fortsetter vi, til vi får en vinner. Og det blir deg.»

Venezuelas president Hugo Chávez er lei av den amerikanske filmbransjens klisjéfylte bilde av Latin-Amerika, som et lovløst samfunn som flommer over av sadistiske gjenger, narkobaroner, møkkete vann og en evigvarende symfoni av panpiper. Derfor maner han nå [2006] til en nasjonal innsats mot Hollywood-diktaturet i form av millioner av kroner i støtte til den hjemlige filmbransjen.

Takken kommer i form av kjempesuksessen Secuestro Express, der regissør Jonathan Jakubowicz viser at Venezuela klarer seg finfint uten amerikansk hjelp for å hamre inn et skremmende bilde av hjemlandet.

Denne kjappe og klaustrofobiske actionfilmen er sterkt påvirket av stilen til Quentin Tarantino, parret med en dyp fascinasjon for moderne hiphopgangstere og røff, dokumentarisk filming. Den handler om ekspresskidnappingene som er et enormt problem i Latin-Amerika, der banditter i løpet av en dag kan kidnappe to-tre forskjellige ofre for å presse familiene for mellomstore summer som kan skrapes sammen på kort tid.

Historien om kidnappingen av kjæresteparet Carla (Mía Maestro) og Martin (Jean Paul Leroux) berører fattigdommen og de enorme sosiale forskjellene som gjennomsyrer Caracas, men det mest interessante er hvordan Jakubowicz skildrer hovedstaden som et fullstendig lovløst samfunn i fritt fall mot avgrunnen.’

Absolutt alle i filmen ruller seg i kokain, alkohol og marihuana, Martin avkles som en hensynsløs og egoistisk drittsekk, politiet er gjennomkorrupt og enda verre enn filmens banditter. Da Martin tvinges til å tømme kontoen sin i en minibank, blir han forsøkt ranet av en annen skurk, og mens hele gjengen fyller opp kokainkontoen hos en homofil langer blir bilen deres stjålet. Bare Carla står igjen som moralens vokter, men hun drukner nesten i en situasjon som i virkeligheten får store deler av Venezuelas middelklasse til å emigrere.

Dersom Hollywood hadde veltet seg i denne pakka med pistolsvingende gangstere, svettende voldtektsmenn, skaphomofile yrkesnarkomane, onde politimenn og kokainsnortende barskinger hadde Latin-Amerika reist seg i samlet protest. Isteden strømmer de til kinoene. Selv om regjeringen protesterte høylytt mot filmen, er Secuestro Express tidenes mest suksessfulle film fra Venezuela. Det er fra sine egne man skal ha det.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: