Helt cowboy: Cowboy Henk

Han ser ut som Tintins harry storebror, men oppfører seg som Dølle Døck i Pyton: Nederlands Cowboy Henk er nå ute på norsk.

På stranden bruker han oppblåsbare sexdukker som flytemadrass, oppbevarer matpakken i neseboret og tar seg like gjerne jobb som frisør som kunstner eller journalist.  I høst ble den nederlandske tegneseriefiguren Cowboy Henk beæret med sin egen bok fra forlaget No Comprendo Press.

Luc ”Kamagurka” Zeebroek (58) og Peter ”Herr Seele” van Heirseele (55) begynte å tegne serien i 1981, mens de begge gikk på kunstakademiet i Ghent.

– Vi startet i en avis som het De Morgen, og fikk sparken etter et par måneder på grunn av mange sinte leserreaksjoner, noe vi likte godt, forteller Zeebroek.

Duoen tok så med seg sin cowboy til ukemagasinet Humo, der Cowboy Henk fortsatt holder hus.

– Vi ville lage en tegneserie som så ut som en tegneserie, men som hentet inspirasjon fra kunstgrener som dada og surrealisme. Kunstnere vi beundrer, som Salvador Dalí, Luis Buñuel, René Magritte og Max Ernst, men også forfattere som Alfred Jarry og Raymond Roussel.

Cowboy Henk slo også raskt an i både Frankrike og USA, der Art Spiegelman straks ryddet plass for ensiderne i sin skoledannende antologi Raw, som også trykket hans egen Maus som føljetong, om farens opplevelser som polsk jøde under andre verdenskrig. I motsetning til den røffere streken i amerikanske undergrunnstradisjon var Cowboy Henk langt mer klassisk i streken. Innholdet var derimot like deler rølp, surrealisme, tabuer og ultravold, og det har ikke manglet på leserreaksjoner opp gjennom årene.

– Som kunstner er publikumsreaksjoner og penger det beste du kan oppleve. I 2011 bestemte en ny Humo-sjefredaktør seg for å stoppe Cowboy Henk, men da mistet magasinet så mange lesere at han fikk sparken og Henk vendte tilbake året etter, avslutter Zeebroek.

Opprinnelig publisert i D2.