Lars Ellings eneste tegneserie

Jeg var nylig innom Ila bok & bokstav (den eneste bokhandelen i verden som har alle bøkene mine til salgs), og der fant jeg en liten skatt i hyllene.

Bokhandelen har nemlig fått tak i tre eksemplarer av Dårenes formynder (1993), den eneste tegneserieromanen billedkunstneren Lars Elling har laget. Den har også noen få eksemplarer av den fine, men forlengst utgåtte, billedboka, To er to (1997). 

Og samtidig kom jeg over en kasse med gamle numre av tegneserietidsskriftet TEGN, der jeg fant mitt store Lars Elling-intervju fra 1993. Her er det. Trykk på sidene for større versjon.

Og se under for et intervju om nettopp To er to, samt min anmeldelse av billedboka 24 i sekundet, skrevet av Bjørn Sortland.

Bonus 1: Bergens Tidende-anmeldelse av 24 bilder i sekundet.

Bjørn Sortland og Lars Elling
24 i sekundet
Det Norske Samlaget 1999
4/6

Lynrask og fargesprakende filmhistorie.

Oda og Henrik får en julekveld en mystisk gave av den merkelige onkel Pål. Gaven er pakket inn i en gåte oppe på loftet, og ungene våger seg alene opp i støvet og knirkingen på toppen av huset. Der finner duoen en gammel filmfremviser, og det viser seg at de må inn i selve filmens verden for å finne gaven.

24 i sekundet er Bjørn Sortland og Lars Ellings tredje kunstreise i bildebokform; og etter Odas møte med bildekunsten og Henriks litterære oppdagelsesferd er turen nå altså kommet til filmens flimrende verden.

Oda og Henrik klippes raskt fremover gjennom filmhistorien; fra Charlie Chaplin til Orson Welles og Ingmar Bergman. Og både barn og voksne skal være godt drillet i filmkunnskap for å få med seg alle referansene her; for eksempel skal du være bra skarp for å få med deg at King Kong er plassert på toppen av en bygning fra Fritz Langs Metropolis.

Men selv om Elling og Sortland liker å briske seg litt med referansene, står dette ikke på noen måte i veien for historien. 24 i sekundet er utpreget lite pedagogisk i stilen, men samtidig vil en yngre leser neppe bli stående igjen uten ny kunnskap eller spesielt en økt nysgjerrighet for film som kunstform. Og de avsluttende biografiene over bokas filmpersonligheter fungerer både som forklaring og som grobunn for nærmere undersøkelser.

Problemet med 24 i sekundet er nok at selve historien som binder scenene sammen ikke er så veldig spennende. Oda og Henriks jakt på julegaven havner noe i bakgrunnen, samtidig som filmpersonlighetene og referansene flimrer veldig fort forbi. Men Lars Ellings illustrasjoner er en nytelse for øyet; han gjenskaper de nærmest ikoniske filmstjernene plassert i svart/hvitt-filmens harde kontraster eller den fargesprakende virkeligheten fra Hollywood-filmer som Singin’ In The Rain på sin egen høyst personlige måte.

24 i sekundet er mest som appetittvekker for filmkunsten å regne, men som de foregående Raudt, blått og litt gult (1993) og Forteljinga om jakta på forteljinga (1995) kan appetitten bli voldsom.

Bonus 2: Osloposten-intervju om To og to (1997).

Barnebøker for voksne

Barneboksalget økte med ti prosent i fjor. Men Lars Elling mistenker foreldrene for å stikke av med hans nå prisbelønte bildebok To og to.

– Bare voksne har gitt respons på To og to, ingen barn, forteller den ferske prisvinneren.

Ellings forfatterdebut stakk i går av med Kulturdepartementets pris for beste bildebok. Bokas to opplag på til sammen 4000 er solgt ut, og i dag er Elling i Tyskland for å diskutere oversettelse.

For enslige
To og to handler om en enslig pungnesebjørn ombord en stor båt; en krysning av Noahs ark og Danskebåten. På båten er alle dyrene i lykkelige parforhold, bortsett fra den utryddelsestruede pungnesebjørnen. «Alt er urettferdig og ingenting er rettferdig,» sukker pungnesebjørnen mot månen etter en ensom nyttårsaften.

– Jeg har faktisk opplevd å høre folk sitere akkurat den setningen på fest. To og to er en bok for alle som har vært single på nyttårsaften, og er blitt gitt bort til både nyskilte og folk som er blitt sammen igjen, smiler Elling.

Bildekunstneren elsker den kunstneriske friheten barnebøker gir ham, og hevder det knapt finnes redaksjonell sensur.

Forvirring
Salget av barne- og ungdomsbøker økte med over ti prosent i 1997 sammenlignet med året før. Det ble omsatt skjønnlitteratur og fagprosa for 221 millioner kroner, og hele 716.000 bøker med norsk skjønnlitteratur for barn og ungdom gikk unna, viser tall fra Den norske Forleggerforening. Men Elling går ikke med på at bildeboka bare skal være for barn.

– Jeg bruker aldri begrepet barnebok, bildebok er mer aldersnøytralt. Men det øyeblikket man lager en bildebok spesielt for voksne får man problemer. Da finnes det ingen skuff hos Kulturrådet, ingen hylle hos bokhandlerne og det skaper forvirring hos publikum.

Elling arbeidet i høst med en bildebok for voksne, men er nå så overarbeidet at ha må la den og et nytt samarbeid med Bjørn Sortland bli liggende i skuffen en stund.

– Hvordan kjenner du igjen en barnebok?

– Jeg håper man ikke kan gjøre det. En bildebok bør i alle fall passe for alle som liker fine bilder og gode historier.

Fakta – Lars Elling (anno 1998)

* Utdannet billedkunstner med sju bokutgivelser bak seg.
* Debuterte med tegneserien Dårenes formynder i 1993, etterfulgt av suksessboka «Raudt, blått og litt gult» i samarbeid med Bjørn Sortland. Boka er solgt i 35.000 eksemplarer og utgitt i ni land.
* Med Jakten på fortellinga, Eg greier meg, Knapphuset og Velkommen til speilet samarbeidet han med henholdsvis Bjørn Sortland, Rønnaug Kleiva, Arild Nyquist og Gro Dahle, mens Den trofaste oksen bygger på et manus av Ernest Hemingway.
* 23. mai åpner han Galleri Louise i idylliske omgivelser ved Kongsgården på Bygdøy.

1998s prisvinnere

Følgende ble belønnet i Kulturdepartementets premiering av barne- og ungdomslitteratur i går:

* Rønnaug Kleiva – Litteraturpremien for Ikkje gløym å klappe katten.

* Inger Lise Belsvik – Illustrasjonspremien for Ikkje gløym å klappe katten.

* Thor Soltvedt – Debutantpremien for Historien om Glenn Anton.

* Lars Elling – Bildebokpremien for To og to.

* Tor Åge Bringsværd og Akin Düzakin – Fagbokpremien for Noa. Han som overlevde flommen.

* Torstein Bugge Høverstad og Jo Ørjasæter – Oversettelsespremien for Nordlys (bokmål) og Det Jamie såg (nynorsk).

* InkaLill – Tegneseriepremien for Ridderne av Dor: Keiser Overall.

Bonus 3: Nok et Osloposten-intervju fra 1998. 

Galleriene blomstrer

Kunstbehovet øker hos oslofolk. Denne uka åpner Galleri Louise på Bygdøy, mens Galleri Christian Dam avslutter sin første utsolgte utstilling.

Stadig flere kunstnere og økt velstand fører til gode tider for oslokunsten, selv om galleritettheten neppe vil måle seg med jappetiden på 80-tallet.

– Oppsvinget av utøvende kunstnere er et velstandsfenomen. Når folk har mettet sine behov for biler og gåselever vender de seg ofte mot kulturen, mener bildekunstner Lars Elling.

Uformelt
Sammen med Anne Solli har han overtatt driften av Galleri Louise på Bygdøy. I Sæterhytten fra 1862 satser paret på utstillinger med kjente norske bildekunstnere, og et lavt prisnivå.

– Vi satser uformelt, og vil også selge kaffe og vafler. Folk kan ta søndagsturen hit, og kjøpe med seg et bilde på veien hjem, håper Elling.

Like ved Akerselva, i Fossveien, befinner Galleri Christian Dam seg. Et luftig og 500 kvadratmeter stort lokale som sist måned har vist frem Roar Werner Eriksens nonfigurative malerier. Men ønsker du en Eriksen til egen vegg er du for sent ute: Alle maleriene er solgt. Det nystartede galleriet har opplevd sin første «tyttebærutstilling» (oppkalt etter de røde prikkene som markerer salg).

– Vi har solgt 63 malerier og omsatt for en halv million kroner. Interessen for kunst i Oslo er stor, og dette beviser at maleriet langt i fra er en død kunstform, synes daglig leder Knut Blomstrøm.

Oslokunst
– Oslo er en stor by med svært mye god kunst, også innen mer spesielle kunstformer som performance, installasjoner og konseptkunst. Vi kunne hatt en utstilling bare med kunstnere som bor her på Grünerløkka, tror Blomstrøm.

Galleriet merker også trykket av oslokunstnere som ønsker å stille ut; ukentlig mottar de rundt ti henvendelser. Og 50 prosent av norske kunstnere bor i osloregionen, viser rapporten Kunstnerne i sentrum fra Norsk kulturråd.

– Det er et voldsomt trykk etter gode utstillingsmuligheter. I tillegg er det ganske viktig hvor en kunstner stiller ut. Debuterer du i et dårlig galleri kan det bli hengende ved deg, tror Lars Elling.

Den trange gallerisituasjonen har ført til at flere kunstnere etablerer sine egne gallerier, noe Blomstrøm berømmer:

– Yngre kunstnere har vært ekstremt dyktige til å gå utenom de etablerte utstillingsinstitusjonene. Steder som Galleri Struts, Galleri m/balkong, Galleri Uten Navn, Nebb-X og Herslebs gate 10 har imponert.

Men første mulighet for kunstnere er ofte Oslos mange kafeer og utesteder, hvor stadig flere har utstillinger. Kunstnere får vist frem sine malerier, mens utestedene jevnlig får byttet ut kunsten på veggene uten kostnader.

– Vi baserer oss på ferske kunstnere. Selv om salget ikke har vært det helt stor, har vår siste utstiller, Trude Lagesen, solgt en del, opplyser Frank Heggli, kjøkkensjef på Hemingway Café i Øvre Slottsgate, som begynte medt kunstutstillinger sent i fjor

Fakta – Galleri Louise (anno 1998)
* Siden 10. juni 1995 har det vært galleri i Sæterhytten på Kongsgården på Bygdøy.
* Kong Karl XV bygget i 1862 hytten til ære for sin kone dronning Louise av Norge og deres datter prinsesse Louise.
* I 1880 ble Sæterhytten åpnet for publikum, og rommet serveringssted til 1962.
* Nå har Lars Elling og Anne Solli overtatt, og det er nyåpning på lørdag. Sommeråpent hver helg 1200-1600.

Fakta – Galleri Christian Dam (anno 1998)
* Åpnet oktober i fjor som et «søstergalleri» av ti år gamle Galleri Christian Dam i Nyhavn i Danmark.
* Ble rådet til å etablere seg i Kvadraturen eller på Aker Brygge, men fant sitt hjem i fyrhuset til den gamle seilduksfabrikken i Fossveien 28 på Grünerløkka.
* Profilerer seg på ekspressive malerier; ny utstilling med skotten Philip Braham åpner 4. juni.