Tre graffitibyråder svarer

Sjekk ut D2 for den store saken om graffiti og den særnordiske nulltoleransjelinja, som etter 20 år nå står for fall i den minst graffititolerante byen i Norden, Stockholm. Samtidig har Oslo gjeninnført nulltoleransen. I alle fall delvis.

Mange er blitt intervjuet i saken, fra kunstviteren Jacob Kimvall via den tidligere finske kulturministeren til graffitiveteraner som Celt, Ridder, BigBen, Wiser og JameOne. Men her på bloggen kan du lese de komplette svarene til byrådene i Oslo, Stavanger og Bergen.

graff1

Helge Stormoen (Frp), byråd for kultur, næring, idrett og kirke i Bergen.

ØH: Hvorfor har Bergen styrt unna nulltoleranse mot graffiti?

HS: I denne diskusjon så er det viktig å skille mellom graffiti og streetart som kunstform, og tagging som hærverk på annen manns eiendom. Det er viktig å poengtere at Bergen har nulltoleranse for ulovlig tagging.

Bergen kommune har også hatt diskusjon på nulltoleranse mot graffiti, men vi har heller valgt en modell basert på respekt og dialog fremfor forbud. Bergen kommune har i lang tid arbeidet aktivt for å etablere seg som en kunst- og kulturby. Allerede i 2004 så sa vi byrådssak 1724/04 blant annet: «Å tillate og legge til rette for lovlige graffitivegger i Bergen, er i tråd med Bergens ambisjoner om og fortsatt være en markant kulturby med et mangfold av kulturelle og kunstneriske uttrykksformer».

Vi har også hatt tro på at når man gir tillit så gir man også ansvar, og at det i graffitimiljøene skaper en form for selvjustis hvor man kan utøve kunstformen sin lovlig heller enn ulovlig, og ved å legge til rette for lovlig graffiti ønsker Bergen kommune å bidra til å verdsette graffiti (og gatekunst) som kunstform. Lovlige vegger kan også bidra til å utvikle dyktige graffitimalere, da de kan bruke lenger tid arbeidet enn hvis de hadde gjort dette ulovlig.

Det finnes flere eksempler på at en graffitipolitikk basert på respekt og dialog fungerer veldig godt. I Sverige har man for eksempel gode erfaringer med graffitiskoler i kombinasjon med lovlige vegger, både på Kungsholmen i Stockholm, i Uppsala og Norrköping. Her fremheves det som viktig suksesskriterier at tilbudet var godt planlagt og organisert, at malerne fikk stor innflytelse på opplegget, og at kommunepolitikerne møtte den lokale graffitikulturen med åpent sinn, kunnskap og dialog (s. 22 i graffitiplanen, under kapittelet 3.4. Gevinster ved valg av en sammensatt løsning kontra nulltoleranse).

ØH: Dere har både lovlige vegger og mulighet til å søke om å smykke ut elskap, men i praksis er vel street art i Bergen lovlig nå? Det ser ut til å bli mer offentlig bråk om noe fjernes eller om det dukker opp?

HS: Bergen kommune har siden 2005 hatt lovlige vegger, da en av veggene på sentralbadet opprettet som lovlig vegg for gatekunst og graffiti. Og i 2011 fikk byen en egen kommunal graffitiplan; Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen 2011-2015. Hovedmålet for denne planen er at «Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng. Premissene for arbeidet med graffiti og gatekunst skal styres av uttrykkenes visuelle og uttrykksmessige egenart».

I kjølevann av planene (som en direkte konsekvens av tiltakene den foreslår) har det blitt opprettet en rekke nye lovlige vegger; det er opprettet en lovlig vegg i Fana i nærheten av Fana Kulturhus (Østre Nesttunvegen 16), ev vegg ved U82 huset (Åsane), og det har kommet en lovlig vegg ved Elvetun Ungdomshus (Loddefjord).

I tillegg har planen bidratt til å generere en rekke temporære prosjekter og oppdrag i regi av graffiti- og gatekunstnere der vegger har blitt stilt til disposisjon av private og/eller offentlige eiere. F eks ble baksiden av Bergen Kunsthall benyttet til et større prosjekt i 2005, det var en større mønstring med gatekunst på visningsrommet USF i 2013 (og området rundt), skostredet har blitt et arnested for et bredt spekter av gatekunst, UiB har stilt flere vegger til disposisjon til kunstnerkollektivet BSA (Bergen Street Art), undergangen ved Danmarks plass ble benyttet til et plakatprosjekt tidligere i år, KODE stilte sine treplater som omkranset stillaser når de pusset opp KODE 4 til disposisjon for gatekunst og graffiti, også tidligere i år. Som du nevner så er det også i samarbeid med BKK mulig å smykke ut el-skap i Bergen sentrum siden 2012. Dette er temporære kunstverk som kunstneren har en klar skisse og hvor kunstneren søker om å få dekorere el-skap. Det arbeides også med å utvide denne ordningen slik at den også omfatter byens søppelspann.

ØH: Og opererer dere med et skille mellom graffiti og street art? Hvordan lyder i tilfelle definisjonene, og er det i tilfelle ikke litt farefullt for en politiker å begi seg ut på definisjoner om hva som er kunst eller ei?

HS: Graffitiplanen operer med et skille mellom graffiti og street art, som to ulike uttrykksformer. Begge deler er lovlig så lenge de utføres på lovlige vegger eller etter avtale med huseier. Det er altså hvor verket er oppført som avgjør om det er lovlig eller ikke.

Bergen kommunes definisjon på graffiti tar utgangspunkt i spraykunstformen som oppstod i hiphopkulturen i New York på slutten av 1960 tallet, som omfatter både tag, throw-up og piece. Gatekunst blir definert som et samlebegrep for urbane uttrykksformer (den såkalt post-graffiti bevegelsen) og omfatter uttrykk som plakatkunst, klistremerkekunst, sjablongkunst og intervensjon. De siste årene har disse miljøene og uttrykksformene nærmet seg hverandre; det finnes kunstnere som både opererer i graffitisammenheng og som gatekunstnere

Graffitiplanen er tydelig på at Bergen skal ha nulltoleranse for ulovlig tagging.

I tråd med garaffitiplanen oppretter vi fra og med 2014 en egen pris for graffiti og gatekunst som skal deles ut i forbindelse med Bergen kommunes utdeling av stipender og priser til det profesjonelle kunst- og kulturlivet. I år finner utdelingen sted fredag 12. september kl. 15-18 på Cornerteateret.

For utdypende informasjon om Bergen kommunes plan for gatekunst og graffiti, last ned planen Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen 2011-2015 her:

graff2

Egil Olsen (H), leder av kommunalstyret for miljø og utbygging i Stavanger.

ØH: Hvorfor har Stavanger innført nulltoleranse mot graffiti?

EO: Først og fremst er det viktig å presisere at det nulltoleransen kun innebærer nulltoleranse mot ulovlig graffiti. Det vil si tagging/graffiti som er utført uten tillatelse. Graffiti er en spennende uttrykksform, som vi gjerne ønsker å se i bybildet i Stavanger, men erfaringer viser at det kan være lurt å ha en slik nulltoleranse, for å unngå det vi kaller for ”tagging” (signaturer med mer på uønskede steder).

Erfaringer fra andre byer viser at den ulovlige taggingen har økt i stort omfang i områdene rundt lovlige graffitivegger. Oslo kommune innførte i 2001 en nulltoleranse, og taggingen i hele byen gikk ned med 60 prosent.

Da det ble satt opp nye lovlige vegger et par år senere, økte den ulovlige taggingen betraktelig. Lignende erfaringer har vi også fra blant annet Bergen, Molde og Brussel.

I Oslo brukes det årlig rundt 100 millioner kroner på å fjerne tagging. Kommunen står for 80 millioner. Resten finansieres av private. Dette er store summer, og det er klart at Stavanger kommune gjør det vi kan for å unngå ulovlig tagging.

Erfaringer viser at det er veldig viktig å få fjernet ulovlig tagging så raskt som mulig, for å unngå at taggingen skal eskalere.

Lovlige graffitivegger gjør det også vanskelig for politiet å drive medforbyggende arbeid. Politiet vil ikke ha mulighet til å stanse potensielle taggere med spraybokser – de vil da kunne si at de er på vei til en lovlig vegg.

ØH: Hva slags muligheter har lokale graffitimalere til å drive lovlig?

EO: I forbindelse med at den lovlige graffitiveggen I Stavanger ble fjernet, ble det forsøkt satt i gang et samarbeid med NuArt med mål å få til en kunstnerisk graffiti-utsmykning I sentrum. Det lykkes ikke. Det finnes likevel mange bygg I Stavanger som er utsmykket med graffiti, helt lovlig. Private aktører står fritt til å invitere graffitimalere for å utsmykke egne vegger. Elever fra Kunstskolen I Stavanger har f.eks blitt invitert til å gjøre dette av flere ulike aktører, med stor suksess.

ØH: Skiller dere mellom graffiti og street art? Stavanger er jo hjem forNuart-festivalen, og det virker ikke som om den er rammet av nulltoleransene

EO: Nye verk som blir laget i forbindelse med NuArt er lovlige, fordi det er blitt gitt tillatelse fra kommunen eller private aktører for å lage disse verkene. NuArt lager selv en liste over aktuelle vegger de ønsker å utsmykke, og tar deretter kontakt med kommunen og får hjelp videre i prosessen. Da får de informasjon om hvordan de skal gå videre for å søkeom tillatelse til utsmykking, samt rask informasjon på hva det ikke er nødvendig å søke for å gjøre.

Stavanger kommune er svært positive til NuArt, og bidrar med både økonomiske midler, rådgivning og hjelp i forbindelse med festivalen. Stavanger kommune tar avstand fra ulovlig tagging, men ønsker lovlig graffiti og street art velkommen.

graff3

Guri Melby (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

ØH: Er den kommunale nulltoleransen mot graffiti i Oslo gjeninnført? Kommunens svar til Bydel Gamle Oslo, som søkte om å opprette en lovlig graffitivegg, tyder på det. ”Det gjeninnføres nulltoleranse mot tagging i det offentlige miljø i Oslo” står det i dette brevet.

GM: Nulltolleranse «mot tagging i det offentlige miljø i Oslo» ble gjeninnført i Bystyrets vedtak  i 2011.  Jf. sak 438 Tiltaksplan mot tagging 2011-2018 – Byrådssak 205 av 08.09. 2011 (Se vedlagte dokument Tagging_BYS_vedtak (2)

ØH: Hva er begrunnelsen til at man fjerner bydelenes mulighet til å åpne for lovlige vegger? Og får dette i så fall konsekvenser for den ene kommunale graffitiveggen i Sagene bydel?

GM: Bydelenes selvbestemmelse er ikke fjernet. Kunstveggen på Sagene er ikke planlagt fjernet (heller ikke andre kunstvegger i andre bydeler) med mindre bydelen(e) selv ønsker dette.

Begrunnelsen for forslaget om å fjerne bydelenes selvråderett for kunstvegger (men som ikke ble vedtatt, se utdyping i avsnittet under) var ønsket om å innføre lik praksis i hele Oslo kommune (jf. Byrådssak  – Tiltak mot tagging 2011-2018. Punkt: Forbud mot lovlige graffitivegger. s. 11. Se vedlagte dokument Taggemeldingen_07 09 2011 (2)

Utdyping: I «Tiltaksplan mot tagging 2011-2018» (jf. vedlagte dokument Taggemeldingen_07 09 2011 (2)  innstiller Byrådet til å fatte vedtak om følgende  «Bystyrets vedtak av 15.03. 2006, sak 88: De bydeler som selv ønsker det kan etablere lovlige graffitivegger», oppheves» (se punkt 6 siste side i vedlagte dokument Taggemeldingen_07 09 2011 (2)). I Bystyrets votering ble dette forslaget forkastet (se vedlagte dokument Tagging_BYS_vedtak (2)).

Bydelenes selvbestemmelse i henhold til spørsmålet om kunstvegger er altså ikke fjernet. Bymiljøetaten ved kampanjen Taggefri (tidligere het Stopp Tagging-kampanjen), har imidlertid ikke fjernet tagging på områder etablert som lovlige kunstvegger/graffitivegger av de enkelte bydelene. Her har etaten og kampanjen forholdt seg til å (kun) fjerne tagging som er påført kommunens eiendom- og på de områdene som inngår i samarbeidskontrakten mellom virksomhetene: Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Vann og avløpsetaten og Vigeland-museet.- samt for private abonnenter som får fjernet tagging gjennom å være medlemmer av ordningen «Taggefri fasade».

ØH: Går ”street art”, det vil si alt fra sjablongkunst og veggmalerier til ”geriljagartnere”, også inn under denne nulltoleransen mot ulovlig graffiti – eller vil man – som i Stavanger – prøve å innføre et slags skille mellom graffiti og gatekunst?

GM: På den ene siden må det innhentes spesiell tillatelse av kommunens ulike eiere før det kan males eller på annen måte smykkes ut på kommunal eiendom/områder for at handlingen ikke skal bli sett på som ulovlig eller som hærverk el. annet (Se f.eks side 3 i den vedlagte Taggemeldingen_07 09 2011 (2) – punkt «Lovlig eller ulovlig graffiti»). På den andre siden har Oslo kommune i årene etter 2011,  åpnet for å «myke opp» linjen mot graffiti, blant annet ved å akseptere og innlemme ulike typer  gatekunst –«Street art»  i byrommet. Dette kommer f.eks godt fram i bydel Gamle Oslo, spesielt Tøyen, som har flere malerier på endevegger, garasjeporter osv, samt ulike typer beplantningskasser med urter, spiselige vekster, blomster (dette er plantet i parken ved idrettsplassen bak Vahl skole/Vahlsgt. Samt i Urtehagen v Urtehgt./Urtehagen barnehage).

Gatekunst som slik kan bidra til å forskjønne, oppgradere eller på annen måte bidra til at by- og boligområder oppfattes som både  trygge og inkluderende er argumenter for å la streetart få en bredere plass i byrommet.  Det drives ikke heksejakt på gatekunstnere, og kommunen (ved kampanjen Taggefri og Ruskensekretariatet)  ønsker snarere å inkludere enn å ekskludere gatekunsten. I den forstand har kommunen forsøkt å foreta et skille mellom den delen a graffitien som kan oppleves som rent hærverk- og den som kan oppleves som forskjønnende, spennende, tankevekkende mv. Det er primært tagging  (signaturene) som sprayes på boligområdene i byen/bygårdene, lekeplasser, parker, avfallsdunker mv. som oppleves som hærverk. Det er også i forhold til signaturene/taggingen vi opplever negative tilbakemeldinger fra beboerne i spesielt indre by og som ønsker om at dette skal fjernes så raskt som mulig. På Rusken-appen mottar vi daglig meldinger om tagging som ønskes fjernet  (dette gjelder signaturer, ikke malerier el.lign)

Stopp Tagging-kampanjen har som nevnt endret navn til Taggefri. Viktig årsak til dette er at det i Ruskens markedsundersøkelse fra juni 2013 framkommer at 33 prosent av innbyggerne i Oslo er helt eller delvis enig i at det er for mye tagging i egen bydel. På samme tid ser vi at 40 prosent er delvis eller helt uenig i at det er for mye tagging i egen bydel. Det er grunn til å tro at mange innbyggere opplever glidende overganger mellom det som kan kalles gatekunst og graffiti og tagging.

Oslo kommune inntar med dette en mindre konfronterende holdning i sitt arbeid for å begrense tagging i byen. Vi ønsker å gå bort fra en autoritær stil i kommunikasjonen, og i større grad legge mottakers positive intensjoner og motiver til grunn.  I dette ligger at vi tar høyde for at motivet bak tagging ikke er et eksplisitt ønske om å drive «hærverk», men at det også kan handle om spenning, identitet, kreativitet, kredibilitet i gitte miljøer osv.

Byrådsak 438, Tiltaksplan mot tagging 2011-2018, ligger fortsatt til grunn for det videre arbeidet med Taggefri. Eksempel på praktisk bruk av denne strategien er eventene Street corner og Oslo Streetbasket Cup, som tar utgangspunkt i kreativitet og skaperglede hos ungdom – slik som skating, dans og musikk for å stimulere og utfordre ungdom til å ta i bruk byrommet på en positiv måte. Gjennom 2014 har vi hatt tre meget vellykkede arrangementer som setter fokus på ungdommenes kreative evner.

Taggefjerning for private: På nettsidene til www.taggefri.no finnes informasjon om taggefjerningsordning for private boligeiere (borettslag, sameier, næringsdrivende).

graff4

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: