Før Admiral P: 20 norske reggaealbum

Admiral P får fullt fortjent god kritikk for albumet Selvtillit & tro, men tro ikke at dette er Norges første reggaealbum. Det er ikke en gang admiralens første.

Jeg laget denne oversikten i 2013, som undersak til mitt intervju med nettopp Admiral P. Og den er langt fra komplett, mer en Topp 20-liste. Og går vi over på norske reggaelåter, er historien enda rikere. Hør Wimp-spillelista «Norsk reggae: Fra ‘Slapp reggae’ til Admiral P».

Og nå i månedsskiftet november/desember utgis det faktisk hele tre norske reggaealbum, fra Admiral P, Lamek og Grønn Tê, er dette den nye reggaeårstida? Mer om europeisk reggae her, her og her.

OBS til reggaepurister: Jeg bruker «reggae» som bredt paraplybegrep, slik at det også rommer sjangre som ska, rocksteady, lovers rock, dancehall, dub og så videre.

The Aller Værste!: Materialtretthet (1980)
Et av norgeshistoriens beste rockeband var de første som vant spellemannpris i den kortlivede klassen «nyrock» (DePress var det andre), og bandet var vel så mye inspirert av ska og reggae som av punk og new wave.

Nøkken: Om det ikkje går buss (1981)
Norges første reggaeband? Tromsøværingene ga ut fire album i grenselandet folk, rock, reggae og ska fra 1979 til 1983, og gjorde comeback med Tusen lys i 2004.

Smalhans: Smalhans (1981)
Norges første reggaeband? Bluesartisten Reidar Larsen var medlem i dette ska- og reggaeinspirerte Sandnes-bandet. Fulgte opp med Velstand (1982).

Irie Darlings: Xaymaca (1994)
Norges første fullblods reggaeband? Bodøbandet mikset reggae, rock og rap på dette debutalbumet, og var i 1996 i ferd med å spille inn et album med mer klassisk roots reggae i Marley-familiens Tuff Gong Studio. De ble oppløst før platen ble utgitt, men gjenoppsto som Manna i 2000-årene. RIP Bjørn Jervås, som døde på sensommeren i år. Mer om Irie Darlings her.

Ras Nas: Cut You Loose (1997)
Blir det mer multikulti? Ras Nas var et osloband som besto av Nasibu Mwanukuzi (Tanzania), Charles Mena (Nicaragua), Chuck Frazier (USA) og Ishmael de Leon (Trinidad). Ble siden et soloprosjekt for Mwanukuzi, som har gitt ut ytterligere to album.

Skanksters: Shaven, Not Stirred … (1999)
Siri Kalvigs favoritt-skaband. Stavangergruppa deltok i Melodi Grand Prix i 2010, men dette er deres eneste album.

Ruffneck Ragga: In Ur Bombaclaat (2001)
Norges første dancehallalbum, fra den ene halvdelen av hiphopgruppen Oslo Most Wanted, som skal ha æren for Norges første gangstarap-album.

Rastafarouts: Bombaklad (2001)
Osloband som blandet reggae, ska, rock og folkemusikk med norske tekster.

Survival: Mother Earth (2003)
Alphonse Tutu Dassa ga ut noen afropopsingler som Dallar Dassa i Norge på tampen av 90-årene, og etter tusenårsskiftet vendte han tilbake fra Ghana med dette rootsalbumet i bagasjen. Ga også ut Rolling Stone (2000).

Rub A Dubs: Sugar in Space (2004)
Mer Stavanger. Rub A Dubs har gitt ut tre album og opparbeidet seg et solid liverykte siden fødselen i 1996.

Manna: Salma (2006)
Deler av Irie Darlings gjenoppsto med tradisjonalistiske rootsklær og nordnorske tekster, inspirert av The Congos, Burning Spear og Culture. Fulgte opp med Salma in Dub (2008, Norges eneste dubalbum?) og Flamma» (2009), og har også spilt som Supermanna.

Hopalong Knut: Evolusjonens trøst (2006)
Skaband fra Hommelvik i Sør-Trøndelag, som har ytterligere to album på rullebladet, samt bandet Samvirkelaget – et samarbeid med hiphopgruppen Gatas Parlament.

Nico D & Admiral P: To the World (2009)
Etter flere vers, enkeltlåter og mikstapes viste Norges fremste reggaehåp styrke med dette fellesalbumet. Admiralen har her begynt å synge på norsk, og fikk en minihit med «Spinnvill».

Joddski: Krig og kjærlighet (2010)
Jørgen Nordeng fra Tungtvann har flørtet tungt med reggae siden Busta Ofte EP (2001), og etter flere reggaefargede Tungtvann-låter og mikstapes med Raggabalder Riddim Rebels er dette det nærmeste han har kommet en vaskekte nordnorsk reggaeplate.

The Soul Express Orchestra: Time For A Change (2010)
Bergensband frontet av Stig Van Eijk, for alltid kjent for Melodi Grand Prix-vinnerlåten «Living My Life Without You» fra 1999.

The Phantoms: Phantom Physics (2011)
Ska-helter fra Gamlebyen i Oslo, som har holdt koken siden midt i 1990-årene. Albumdebuten kom i form av titommeren At Silvertone Studios i 1998, fulgt opp av albumet Oslo By Night i 2006 og denne i 2011.

Sampeace Brown: Bridge of Hope (2011)
Norsknigerianeren har siden 90-årene gitt ut en lang rekke album i grenselandet afropop, soul og reggae her til lands, og hans nyeste album er nesten et rendyrket reggaealbum.

Nico D: Coming in from the Cold (2012)
Etter Jamaica-suksessen med «Ruff Times» i 2009 sikter Nico D mot utlandet, med et album av internasjonal klasse, med gjestespill av Jamaica-artister som Lutan Fyah, Turbulence, Dean Fraser og Jah Mason. Nico [og Jabaman] er en av svært få norske artister som kan dukke opp på Jamaica-riddims.

Sheldon Blackman & The Soul Rebels: Hope (2012)
Oslobasert musiker fra Trinidad og Tobago, som har blandet reggae, soca, calypso, pop og soul på tre soloalbum.

Terroristene: Steinalderen (2012)
Albumdebuten til reggaebandet som i 2005 hilste tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik med følgende melding over fløyelsmyke reggaerytmer; «Hei, Bondevik, du rævslikka massemordere, hvordan smakte det?».