Gatekunst-hovedstaden Bergen

Er Bergen Norges gatekunsthovedstad?

Ja, mener Walter Wehus, mannen bak bloggen Mot Veggen og medforfatter av Street Art Bergen, boken han har laget med gatekunstnerne Argus og John_XC, og som har som mål å være selve oppslagsverket for utviklingen av den bergenske gatekunstscenen.

– Stavanger er den eneste byen som kunne ha gjort Bergen rangen stridig, men det hjelper ikke å ha en internasjonal gatekunstfestival så lenge byen motarbeider lokale talenter med nulltoleranse og legger ned lovlige graffitivegger, mener Wehus.

«For 10 år siden var gatekunst – eller street art – et ganske ukjent begrep i Bergen,» heter det i bokens forord, skrevet av høyrepolitiker Henning Warloe, som var kulturbyråd da Bergens liberale politiske linje overfor gatekunst ble formet. 16 gatekunstnere, fra Aram til Zen, slipper til i boken for å fortelle om sin bakgrunn og sine motiver.

– Bergen har mange ulike kunstutdanninger som tiltrekker seg visuelt kreative hoder. Samtidig er det klart at Banksy-besøket i 2000 og Dolks karriere inspirerte mange i starten. I dag er det nok den positive holdningen de blir møtt med som inspirerer mange gatekunstnere. Gatekunsten i Bergen har hatt preg av overskudd og positivitet, så det er vanskelig å se på det som hærverk, mener Wehus.

I 2011 fikk Bergen en fireårig kommunal graffitiplan, som har som hovedmål at byen «skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng. Premissene for arbeidet med graffiti og gatekunst skal styres av uttrykkenes visuelle og uttrykksmessige egenart». Byen én lovlig graffitivegg ved Sentralbadet i sentrum og noen andre ute i bydelene, mens gatekunsten oppstår – og får ofte stå – over hele byen, uten kontroll.

– Å lage gatekunst er omtrent «de facto» lovlig i Bergen nå. Mange setter opp tingene sine i dagslys. Politiet ville blitt angrepet av gamle damer om de tauet Argus mens han holdt på å male, tror Wehus.

Bergens graffitiplan opererer forøvrig med et skille mellom graffiti og gatekunst, som to ulike uttrykksformer, men understreker at begge deler er lovlig så lenge det utføres på lovlige vegger eller etter avtale med huseier. Kommunens definisjon av graffiti tar utgangspunkt i «spraykunstformen som oppsto i hiphopkulturen i New York på slutten av 1960-tallet, som omfatter både tags, throw-ups og piecer», mens gatekunst blir definert som «et samlebegrep for urbane uttrykksformer (den såkalt post-graffiti bevegelsen) og omfatter uttrykk som plakatkunst, klistremerkekunst, sjablongkunst og intervensjon».

Og iblant oppstår det litt murring.

– Gatekunstnere og graffitimalere konkurrerer om de samme veggene, og det blir lett dårlig stemning når noen lager en pasteup over en vegg med tagging. Der graffitimalere er et lukket miljø som ikke kommuniserer så mye ut, ønsker gatekunsten å treffe flest mulig. Det finnes jo også overlappinger mellom miljøene, Barnslig her i Bergen begynte for eksempel med små pasteups, mens hun i dag også er en del av graffitimiljøet, avslutter Wehus.

Mer norsk ur-gatekunst her.

Opprinnelig publisert i kortere form i D2.

Advertisements

2 kommentar

  1. Kan noe være snill å opplyse Statens vegvesen, politiet og andre offentlige etater om at gatekunst «de facto» er godkjent. Jeg er litt tvilende til om de følger med på disse trendene og jeg setter ikke min lit til sinte, små bergensmadammer med paraply;)

  2. nei, det er stavanger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: