Dylan Dog og Svartebøkene

Husker du den italienske skrekkserien Dylan Dog, som ble utgitt i fem norske pocketbøker i 1991?

Nå har det svenske forlaget Ades Media tatt kulturelt ansvar, og gir ut serien i albumformat.

Jeg rakk aldri å skrive om Dylan Dog, men her er to anmeldelser av den beslektede (og kortlivde) bokserien Svartebøkene.

 

Mauro Boselli, Maurizio Colombo og Majo
Svartebøkene: Dampyr 1: Djevelens sønn
Westwind Forlag 2005 [2015-kommentar: Den andre Dampyr-boka ble utgitt i 2006.]
4/6

Vampyrene kommer.

Husker du Dylan Dog? Den okkulte privatdetektiven hadde en kort karriere i norske bladhyller, men i hjemlandet Italia har han utkonkurrert Tex Willer som landets mest populære seriefigur. Når bergensforlaget Westwind nå satser på moderne vampyrserier i Svartebøkene, er det en nær ”slektning” av Dylan Dog som åpner ballet.

Dampyr er en italiensk variant av moderne vampyrkonsepter som Blade-filmene og Anne Rices romaner. Serien innledes på virkningsfullt vis under krigen i det tidligere Jugoslavia, og som i Blade er vår hardkokte helt en vampyrjeger som selv er halvt blodsuger.

Serien er både spennende, brutal og godt fortalt, men den er også så overmacho og lite original at første bok ikke når de helt store høyder. Jeg gleder meg mest til den andre vampyrserien i Svartebøkene; den argentinske Den udødelige av Carlos Trillo og 100 Bullets-tegner Eduardo Risso .

Carlos Trillo og Eduardo Risso
Svartebøkene 2: Den udødelige 1: Gjenoppstandelsen
Westwind Forlag 2006
5/6

En lekker og moderne vampyrthriller.

Etter italienske Dampyr går turen til Argentina i bokserien Svartebøkene. Den udødelige er langt bedre enn Dampyr, og vil spesielt glede fans av den argentinske tegneren Eduardo Risso.

Han tegner i en ekspressiv stil, med mye svart og kraftig skyggelegging, i slektskap med tegnere som Mike Mignola, Tim Sale og Frank Miller. De siste årene har han erobret USA med serier som 100 Bullets og Batman: Broken City, men skapte seg først et navn i tospann med landsmannen Carlos Trillo.

Tegningene er stjernen i denne mørke vampyrserien, men Trillo klarer også å holde seg unna de mest opplagte klisjeene. Den udødelige er faktisk blant de beste oversatte seriene på markedet akkurat nå, men selv om innpakningen er lekker må Westwind skjerpe seg litt på korrektur og oversettelse. Det heter ikke ”buffaloer” på norsk, men bøfler.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] Oversetter Dag Gravem skriver ni sider om Rocky-forskning, en stor sak om den italienske serien Dylan Dog, anmeldelser, analyser, nyheter med […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: