Elvis lever – og fyller 80

8. januar 2015 ville Elvis Presley ha fylt 80 år. Her er min anmeldelse av Kjetil Rolness’ finfine bok om Kongen, gitt ut i Gyldendals Ariadne-serie i 1998, og fortsatt tilgjengelig i den utvidede pocketutgaven fra 2005.


Kjetil Rolness
Elvis Presley
Gyldendal 1998
5/6

En av de mest gåtefulle og motsetningsfylte skikkelsene i nyere tid, et samlende symbol, eget emneord i bokhyllene, verdens største harry, stamfaren til rockens struttende spradebasser og populærmusikkens mest produktive, mest allsidige og dyktigste utøver.

Elvis Presley får gode skussmål av Kjetil Rolness. Sosiologens bok er så knakende god og tankevekkende at vi gir ham rett på nesten alle punkter.

Elvis Presley utgis i Gyldendals Ariadne-serie, side om side ved bøker om Darwin, Freud, Undset og Dostojevskij. Ære være Rolness for at han drar populærkulturen opp på parnasset.

«Fotarbeidet hans fikk større innflytelse enn Sartres samlede verker,» skriver Rolness om Elvis, og har antagelig rett. Å skrive seriøst om det «useriøse», å fri seg fra tvangstrøyen om at bare «stor» kunst kan ha kulturell betydning er noe norske intellektuelle bare unntaksvis klarer. Rolness klarer det, og overbeviser oss samtidig om at lastebilsjåføren fra Mississippi også var en stor og betydningsfull kunstner.

I danske Kulturens Hvem er Hvem avfeies Elvis slik: «Elvis er et kunstnerisk sett elendig, men kommersielt strålende eksempel på det tyvende århundres dyrkelse av populærmusikken». Rolness snur opp ned på flisa: Vi er alle Elvis’ kulturarvinger. «Forandringene han brakte med seg, er så innvevd i vår hverdagskultur at vi ikke lenger får øye på dem. Vi lever som hjemmeblinde i Elvis’ verden,» skriver Rolness. Han mener Elvis’ viktigste budskap var at man ikke behøver bli som sine foreldre. I dag er dette nærmest en selvfølge, ungdomskulturen Elvis var med på å innføre er blitt den normgivende kulturen.

Og til alle som nedvurderer Elvis fordi han ikke skrev sine egne sanger, har Rolness følgende å si: «Ved oppførselen av klassiske musikkverker står utøveren rolle i sentrum. Det samme gjelder jazzen.» Elvis var en fortolker, og ifølge Rolness var essensen hos Elvis, elvissensen, å tvinge det emosjonelle maksimum ut av den tynneste ballade, gjøre noen banale fraser til et drama som rører ved hvert menneske i salen.

Boka er en fremragende renvasking av Elvis som kunstner og kulturpersonlighet, men ikke helt fri for lyter. Rolness går seg til tider vill i absurde detaljer og artige anekdoter. Og de avsluttende 42 sidene med Elvis-lister avslører også Rolness som en skikkelig Elvis-nerd. Listene rommer mer informasjon enn selv den fanatiske fan kan være interessert i.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Bonus: VG-saken «Elviskrigen lever» fra 1996.

Elvis Presleys uekte sønn og en lesbisk Elvis Presley-imitator skaper bølger på den andre Elvis Presley-konferansen i Mississippi.

Den årlige konferansen foregår i William Faulkners hjemby Tupelo i Mississippi, et område kjent for sine religiøse sekter. På grunn av de kontroversielle innslagene mister konferansen økonomisk støtte, både fra rasende puritanske kristne og fra Elvis-administrasjonen på Graceland.

Det som hovedsakelig har satt sinnene i kok, er to ting. En artist som kaller seg Elvis Presley jr. skal opptre. Han hevder at han er Elvis’ uekte sønn, et produkt av en kort affære mellom Elvis og en Hollywood-starlet som spilte i en av Elvis’ tidligere filmer.

Bølger skaper også Elvis Herselvis [2015-kommentar: se video under], en lesbisk Elvis Presley-imitator, som spiller med bandet Straight White Boys. I de konservative sørstatene faller ikke slikt i god jord.

– Elvis-verdenen er et minefelt, uttaler Pat H. Broeske til The Boston Globe.

Broeske er medforfatter av en kommende Elvis-biografi.

Graceland beskytter Elvis mot alt som de mener kan skade ham. De tolererer ingen form for parodi, de mener alt slikt latterliggjør Elvis. De eier ikke humor, mener Broeske.

2 kommentar

  1. […] går artig nok tilbake til popbransjens barneår på 50- og 60-tallet, da album med Elvis Presley, The Beatles og The Beach Boys nettopp var samleplater med slagere og fyllstoff. Albumformatet var […]

  2. […] Allerede i 2003 spådde Britney Spears sin «death by paparazzi», i musikkvideoen til «Everytime». Menneskejakten på den 26 år gamle popstjernen minner om forfølgelsen av prinsesse Diana for drøye ti år siden, men historien om Britney Spears er intet prinsesseeventyr. Skjebnen hennes minner stadig mer om et annet amerikansk ikon vi er på fornavn med: Elvis Aaron Presley. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: