Det kom inn mange gode forslag på legendariske konserter i Norge på min Facebook-side i romjula, men hvem tenker på de minst legendariske konsertene?
Her er ett forslag: Mini-norgesturneen med nederlandske John Wayne Shot Me, belgiske Austin Lace og franske Paloma i juni 2001. Fikk du med deg den?
Dette var for øvrig på en tid da det fortsatt var svært sjelden å se utenlandske band utenfor Oslo, var det forresten noen som så Ned’s Atomic Dustbin da de spilte på Kroa i Bø?
Her er min plateanmeldelse i forkant av begivenheten. Kjører ytterligere tre ikke-legendariske konserter på bloggen i løpet av uka, så følg med.
Debatten går på Facebook.
John Wayne Shot Me
Fortran Catapult
62 TV Records/Voices of Wonder
Austin Lace
Commodore Pace
62 TV Records
So What! står bak en liten norgesturné med nederlandske John Wayne Shot Me (JWSM) og belgiske Austin Lace, og selv om de to albumdebutantene neppe vil sette fyr på Musikk-Norge besitter de både sjarm og meloditeft.
Jeg har klart mest sansen for JWSM, som enklest kan beskrives som en lofi-utgave av amerikanske Grandaddy (som de har turnert med og delt en split-single med). Vokalist og låtskriver Thijs Van Den Brock har en stemme i det samme såre toneleiet som Grandaddys Jason Lytle, mens flere av låtene legger seg i samme popmelankolske farvann. ”Vi er et band som spiller slurvete popsanger”, sier gruppa selv, og med 20 låter på 36 minutter sier det seg selv at det også er en del rusk og rask her. Men JWSM har potensial til å få – om ikke mange – så i alle fall gode venner.
Austin Lace skriver lett naivistisk og drømmende rufsepop med artige og originale tekster – men svikter noe på melodifronten. Bandet har sjarm, men låtene fester seg ikke i større grad – og dette gjør at belgierne ikke hever seg opp fra den store massen av lovende og småartige band.
PS! JWSM, Austin Lace og franske Paloma gjør en gratiskonsert på So What! torsdag, og spiller i Fredrikstad fredag og Kristiansand lørdag [2015-kommentar: Avisarkivet viser at Austin Lace og JWSM også spilte i Bergen i mai 2002.]
Opprinnelig publisert i Dagsavisen.
Øyvind Holen 