Viv Albertine i D2

Jeg har møtt Viv Albertine (og Thurston Moore), og resultatet kan leses i dagens D2.

Viv hvem? Hun var gitarist i The Slits, kjæreste med Mick Jones i The Clash og spilte i band med Sid Vicious. I tillegg mener svært mange at hun skrev fjorårets beste musikkbok.

Neste uke kommer hun til Bylarm for å fortelle sin historie.

Sjekk også ut min spillteliste i Wimp eller Spotify, for ikke å snakke om Vivs eget soundtrack til sitt liv.

Viv

GITAREN HVILER. Viv Albertine måtte lære seg å spille gitar på nytt før hun vendte tilbake med ny musikk i 2010. Nå har hun latt gitaren hvile igjen, for å konsentrere seg om boken. – Jeg har ikke spilt siden desember 2013. Og det er veldig farlig for en som egentlig ikke kan spille, jeg er veldig nervøs for å plukke opp gitaren igjen.

FØRSTE MØTE. Thurston Moore husker veldig godt første gang han traff Viv Albertine, men hun gjør det ikke. Det var under en konsert med The Slits på New York-klubben Hurrah nyttårsaften 1979. Da Moore så Albertine røyke en sigarett i baren, tok han mot til seg og ba om fyr. – Du tok fyrstikkene dine opp fra bardisken og ga dem til meg, men uten å se på meg eller si ett ord. Du tenkte trolig «hvem er denne høye, magre nerden som plager meg?» forteller Moore.

NYTENKENDE. The Slits var blant de få kvinnelige musikerne som hevdet seg i punkbølgen i London. – Vi hadde ikke brukt årevis på å posere foran speilet som guttebandene, og det var derfor vi var annerleds. Vi diskuterte hvordan vi skulle stå på scenen, vi ville ikke sprike med beina og runke med gitaren som gutta. Hvordan ser det egentlig ut når man spiller gitar med skjørt? Vi hadde ikke sett noe slikt før selv, forteller Viv Albertine.

Kritikerne om selvbiografien Clothes, Clothes, Clothes. Music, Music, Music. Boys, Boys, Boys:

«En av de mest originella och bästa böcker om musikk jag läst.»
Jan Gradvall i Expressen.

«Årets store musikkbok.»
Audun Vinger i Dagens Næringsliv.

«Imponerande uppriktig, skriven med helt öppna spjäll utan en tanke på vad någon ska tycka.»
Andres Lokko i Svenska Dagbladet.

«It can stand next to Chuck Berry’s Autobiography (1987), Bob Dylan’s Chronicles: Volume One (2004), and Jenny Diski’s The Sixties (2009).»
Greil Marcus i Artforum.

«The best rock memoir by some distance of 2014 wasn’t written by a big name such as John Lydon or Bernard Sumner but by Viv Albertine.»
Dorian Lynskey i The Guardian.

«An unlikely person to pen the best music book of the year.»
Tim Appello i Hollywood Reporter.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] «In The Beginning, There Was Rhythm» (The Slits), «Shack Up» (A Certain Ratio), «Being Boiled» (The Human […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: