Onsdag begynner årets Bylarm, og i vrimmelen av håpefulle artister befinner Joseph Muzyamba Hougsnæs fra Ås seg.
Sjekk ham ut under artistnavnet Finding Muzyamba i P3-teltet torsdag 5. mars kl. 20 eller på Revolver lørdag 7. mars kl. 2130, og les mitt intervju under.
Historien om Bylarm finner du her.
Da Joseph Muzyamba Hougsnæs skiftet artistnavn fra rapperen Joey til det mer ambisiøse prosjektet Finding Muzyemba fant han seg selv kunstnerisk. Nå håper 22-åringen fra Ås at to opptredener på Bylarm kan hjelpe ham å finne et større publikum. Og at publikum kan finne seg selv.
– Når jeg lytter til mine favorittartister er det ofte slik at jeg tror jeg lytter til historiene de forteller, når den jeg egentlig identifiserer meg med er meg selv. Når en Kanye West-låt kan gi deg motivasjon til å gå ut og gjøre ditt beste hver dag, er det deg selv sangen handler om. Og når folk finner musikken min, finner de kanskje meg i musikken, men de finner forhåpentlig også seg selv, forteller Muzyamba når han skal forklare artistnavnet.
Han ga først lyd fra seg som Joey i 2011, men hadde skiftet navn til Finding Muzyamba da mixtapen The Experience ble sluppet to år senere.
Og da musikksiden Noisey, et underbruk av amerikanske Vice Magazine, presenterte ham som «something of a Norwegian Kanye West» i høst, tok det ikke lang tid før han ble booket til Bylarm. Nå jobber han med sin første offisielle utgivelse, som etter planen slippes på egen etikett, For All Musicians, i løpet av våren. Og det er USA som er målet, selv om han ennå ikke har satt sine føtter på amerikansk jord.
– Jeg føler ikke at det er et marked for de greiene vi gjør i Norge, men det er mulig det kan bli det. Vi får se. Jeg føler vi er i ferd med å lage vår egen genre, vi har lyst til å bli så store at folk vil jobbe med oss.
Ambisjonsnivået er høyt, inspirert av USA-suksessen til Stargate, Cashmere Cat og Nico & Vinz. Og den amerikanske produsenten Mike Dean, hjernen bak lydbildet til Texas-rapperen Scarface og Kanye Wests høyre hånd under arbeidet med My Beautiful Dark Twisted Fantasy, følger allerede Muzyamba på Facebook.
Muzyemba er født i Zambia, og endte opp i Ås som fireåring etter at regnskapsførermoren traff en nordmann som jobbet i Norad. Musikkinteressen er preget av farens rockesamling, morens kjærlighet for soul og afrikansk musikk.
– Jeg sang tidligere i et rockeband, vi var veldig inspirert av Led Zeppelin, King Crimson og Deep Purple. «Smoke on the Water» er classic! Men det ble mest jamming, og aldri ordentlig seriøst.
Musikalsk legger Finding Muzyamba seg i tradisjonen etter Kanye Wests 808s & Heartbreaks, utgivelsen som rev i stykker hiphops regelbok og gjorde det mulig for rappere å vrenge sjelen, vise svakhet og synge med den stemmen de har.
– Når Kanye gjorde det han gjorde, pushet han grensene. Han la grunnlaget for Kid Cudi, Drake og ekstremt mange andre artister som fulgte. Men jeg føler også at Andre 3000 i OutKast banet vei for Kanye, med låter som «Ms. Jackson» og album som The Love Below, og A Tribe Called Quest før ham igjen.
Der Muzyamba for fire år siden var mest opptatt av å vise at han var en dyktig rapper, handler Finding Muzyamba mer om å skape helhetlige stemninger og pushe grensene musikalsk. Smakebitene på Soundcloud-siden viser en artist som ikke er redd for å eksperimentere med vrang elektronika, sang og rapping om hverandre.
– Gleden jeg får av å rappe, handler om hvor mye jeg får sagt. Men jeg elsker også å synge, og hvis jeg må velge blir det kanskje sangen som er viktigst. Det var slik jeg kom inn i musikken, men det var ikke før jeg begynte å fordype meg at jeg begynte å tenke på musikk som forskjellige genrer og subkulturer. God musikk er god musikk, at the end of the day,
Og målet er heller ikke toppen av hitlistene.
– Pop er bare en refleksjon av samfunnet og kulturen rundt oss, og veldig mye av det som spilles på radioen er styrt av det folk gjør hver helg. Jeg ønsker å gå dypere enn det. man drikker for å unngå å deale med følelsene sine. Det kan være uheldig i lengden. Jeg er ikke avholdsmann, men drikker sjelden.
Bonus: Manager Mario Stjepanovic greier ut om For All Musicians (FAM) og Generation XX:
– Vi har åpnet vårt eget AS, For All Musicians. Målet var å bli signert til de store, men ting tok lang tid og vi var med flere i samtaler, fram og tilbake. Vi følte at ting ville tatt mye lenger tid om vi ventet på å bli signert. Vi tok saken i våre egne hender og ble enige om at jeg får managerrollen, og for å lære meg mer om musikkbransjen søkte jeg meg inn på Handelshøyskolen BI, kultur og ledelse, der jeg snart er ferdig med mitt første år.
– Vi har brukt veldig mye tid på å danne eller “crafte” om du vil, vår egen sound. Dette er grunnen til at vi ikke er sett i det norske hiphopmiljøet. Vi jobber veldig hardt med å utvikle oss, med fokus på å crafte orginaliteten bak sounden vårt.
– Det er derfor vi ser på oss selv som Generation XX, det vi tenker med det navnet er at vi er en generasjon som ikke er navngitt, nemlig fordi sjangeren og musikken vår er utenom det vanlige. Vi står fram som en generasjon for de som føler seg utenfor, både som artister, men også som enkelte individer og publikum.
– Når vi forkorter For All Musicians AS, så blir forkortelsen FAM, altså familie. Vi i FAM har ikke bare god musikalsk kjemi, men vi er også gode, og såpass nære, venner at vi ser på hverandre som en liten musikalsk familie. Et mål videre vil være å rekruttere artister som er som oss, talentfulle, men fryktløse for å uttrykke seg på sin egen måte. Vi vil vise norske artister at en kan komme langt med å bare følge hjertet sitt. Vi er ute etter originalitet, noe som har blitt til av inspirasjon fra tidligere musikkgenerasjoner. For å holde seg relevant som en artist må en artist alltid være nyskapende, men samtidig orginal.
Øyvind Holen 