Salvatore (1998-2008): Postrock straight outta Brugata

Den norske depperock/slowcore/postrock-uka på bloggen fortsetter med postrockbaronene i Salvatore.

1: 2002-intervju fra Dagsavisen.

Salvatore trengte hjelp for å få struktur og disiplin i musikken sin. Derfor dro oslobandet på pilegrimsferd til Chicago for å samarbeide med John McEntire i Tortoise.

Salvatore er historien om en gjeng musikere som bodde i samme kollektiv, forelsket seg i instrumentalrocken til tyske Neu! og fikk den ville ideen om at John McEntire i Tortoise skulle produsere debutalbumet deres. Etter tre album på egen hånd er drømmen endelig gått i oppfyllelse med Tempo.

– Planene om samarbeid går langt tilbake. Jeg hadde hørt Johns produksjon for Tortoise og The Sea and Cake, likte lyden og sendte en Salvatore-demo til ham. Dette var før vi hadde gitt ut noe album, men han viste allikevel interesse for å jobbe med oss, sier John Birger Wormdahl i Salvatore.

Flygende trommeslager
Men når en planlegger et samarbeid med en av de mest ettertraktede produsentene i det mer eksperimentelle rockelandskapet, må en belage seg på noen års ventetid.

– Jeg husker ikke helt den demoen lenger, men den må åpenbart ha vært interessant siden jeg ville jobbe med dem. Jeg tok tidlig kontakt og startet å tenke ut hva vi skulle gjøre, sier McEntire, som forrige uke spilte både på Oslo Jazzfestival og Øyafestivalen med Tortoise.

Men tiden gikk uten at noe tidspunkt som passet for alle ble funnet, og Salvatore rakk å gi ut både ett, to og tre album uten McEntire i produsentstolen. Lenge så det ut som samarbeidet skulle forbli en drøm, men da Tortoise spilte på Blå påsken 2001 tok Wormdahl igjen kontakt –og la planer om en avtale på tampen av året. Den sprakk også, men i februar i år fikk bandet endelig booket 13 dager i McEntires eget Soma-studio i Chicago.

– Jeg tror det må være min raskeste studiojobb på lang tid. Med Stereolab brukte jeg fire måneder, så to uker er veldig kjapt til meg å være. Remarkable, sier McEntire.

Men for Salvatore oppsto et nytt problem da avtalen var i boks: Trommeslager Kjell-Ola Jørgensen har nemlig flyskrekk, og måtte følgelig holde seg hjemme. Men siden Salvatore er et pragmatisk band, ble da bandet utvidet til to trommeslagere da Karim Sayed fra Bigbang og Perculator takket ja til en Chicago-tur. På flyturen ble bassist Bjarne Larsen matforgiftet av Air France og satt ut av spill for noen dager. Men innspillingen kom i mål – og bandet holdt jevnlig kontakt med Jørgensen hjemme i Oslo.

Mer struktur
Og møtet mellom Salvatores stadig søkende instrumentalrock og McEntires solide kontroll over lyduniverset har endt opp med et album rik på godlyd. Aldri har Salvatores groovy og suggererende instrumentalrock hørtes så bra ut. Tidligere tiders monotone gitardominans er forduftet til fordel for en rik flora av inspirert instrumentbruk, fiffige innfall og lekre detaljer.

– Alt det vi har gjort i Salvatore tidligere har vært lite planlagt og mer eller mindre jammet fram. Vi ønsket mer struktur og kontroll; vi hadde jo aldri vært i et skikkelig studio før eller jobbet med en produsent, sier Wormdahl.

McEntires funksjon beskrives med stikkord som arrangering, dekonstruering, oppbygging, skruing og triksing med lyder. Han fant bandets spontanitet attraktivt.

– Det jeg liker ved Salvatore var det motsatte av det de så etter hos meg. Jeg liker at materialet deres er sprikende og åpent; det er spontant og lite planlagt. Jeg så for meg at vi ville møtes et sted på midten, og det tror jeg vi gjorde.

– John har gjort en flott jobb med arrangementene. I forhold til tidligere album har Tempo langt bedre lyd, mens musikken er mindre riff-orientert. Det er mer rom, mer dub-følelse, mer perkusjon og mer groove, synes Salvatore-medlemmene.

– Men hvordan gikk samarbeidet i studio. Torde nordmennene å opponere mot helten og forbildet?

– Vi var nok ganske usikre på om materialet vårt var godt nok. Jeg er ganske utålmodig av natur og vil bli fort ferdig. Dersom jeg hører for mye på musikken, går jeg lei, mister fokus og vet ikke hva som er bra og hva som er dårlig. Her var John viktig til å hjelpe oss med å holde fokus på det som var bra, sier Wormdahl.

– Alles meninger ble vel tatt vare på. Jeg har ikke det endelige ord om noe. Min jobb var å høre på materialet deres, forstå hvor de kommer fra og ta vare på det beste i dem, sier McEntire.

2: Dagsavisen-anmeldelse av Jugend: A New Hedonism.

Salvatore
Jugend: A New Hedonism
Racing Junior/Universal 2000

Salvatore er nesten mer en tilstand enn et band, noe gruppa igjen beviser med gruppas andre plate, bare i høst. Nummer én, Clingfilm, kom i oktober. Denne gang er det snakk om musikk komponert til friteatergruppa De Utvalgtes Oscar Wilde-inspirerte stykke All Your Wrong Fascinating Poisonous Delightful Theories.

Salvatores medlemmer har bakgrunn fra band som Palace Of Pleasure og The White Birch, og har opparbeidet et rykte som bakmenn for lange, suggererende, monotone og groovy rockeinstrumentaler – inspirert både av tysk krautrock fra 70-tallet og amerikansk postrock fra 90-tallet. Debutalbumet var preget av dette, og på sitt beste har Salvatore et slikt rytmisk driv at de er av få eksperimentelle rockeband som hadde hatt mulighet til å overleve på Hyperstate.

Men Jugend er et langt mer dvelende og innadvent stykke arbeid enn Clingfilm – basert i større grad på droning, atmosfærisk lyd og ren støy. Det er stemningsfullt, spesielt det elleve minutter lange ”Jugend II” skaper en nærmest hypnotisk stemning med sin rullende maskinelle støy.

Albumet er variert i uttrykket, men det virker som Salvatore er mest opptatt av å vise sin bredde: ”Vi kan både støye, svinge og lage nærmest ambient rock”. De maler sin musikk med bred pensel, isteden for å gå dypere og følgen blir at albumet blir for oppstykket og sprikende. Sammenlignet med for eksempel Elektro Nova/Electro Novas fullstendig kompromissløse fokus på et særegent lydunivers blir Salvatore mer som litt famlende lettvektere.

Som bakteppe for et teaterstykke er det mulig dette fungerer, men som plateutgivelse er det langt fra spennende eller innholdsrikt nok å til å forsvares. Oscar Wilde ville trolig oppmuntret Salvatore ”to brighten up” istedenfor å kaste bort tida si på å lage dvelende, mørk instrumentalrock.

3: Bergens Tidende-anmeldelse av Days of Rage.

Salvatore
Days of Rage
Racing Junior/Sonet/Universal 2007
5/6

Instrumentalrockerne finner igjen grooven.

Stakkars Salvatore! Etter fem album med suggererende instrumentalrock et sted mellom krautrockpionerer som Neu! og Can og postrock à la Tortoise, kom noen jyplinger fra Kristiansund og stjal showet i 2006. Heldigvis er det en revitalisert gjeng som nå tar opp kampen med 120 Days, for med Days of Rage kaster Salvatore alle papirene og begynner på nytt – med samme oppskrift.

John McEntire (Tortoise) er hivd ut av studio og bandet har fått nytt blod fra to engelskmenn, men musikken er den samme repeterende instrumentalrocken, båret fram av elektroniske effekter og de småfunky rytmene til trommis Karim Sayed (BigBang, Marit Larsen). Sedat og selvfornøyd eksperimentering er erstattet av en vilje til å rocke hardere, og Days of Rage er ikke lyden av en gjeng fetet opp på gode kritikker og offentlige støttekroner, men et band som er like sultent som på debuten Clingfilm (2000).

4: Ny Tid-anmeldelse av Days of Rage

Salvatore
Days of Rage
Racing Junior/Sonet/Universal 2007

Med sitt sjette album har oslobandet Salvatore funnet tilbake igjen til funken i krautrocken. I likhet med ledestjerner som Tortoise og Neu! har kollektivets instrumentalrock alltid vaklet mellom forutsigbart og overraskende, groovy og stillestående, og på dette albumet mestrer de balansen. Nå som alle går ned i knestående for 120 Days fra Kristiansund, fortjener disse veteranene også et øyeblikk i sola.

5: Dagsavisen-intervju fra 2001.

Håper på Tortoise-samarbeid

Salvatore har ikke gitt opp håpet om å samarbeide med John McEntire fra amerikanske Tortoise. Nå satser oslogruppa på at McEntire kan gå i studio med dem på senhøsten, men først skal Salvatore gi ut to nye plater.

Femmannsgruppas medlemmer spiller også i prosjekter som Palace of Pleasure, Perculator, The White Birch og Moon Orchestra, og lørdag 19., søndag 20. og mandag 21. mai vil deler av gruppa igjen samarbeide med teatergruppa De Utvalgte og deres Oscar Wilde-stykke i Villa Stenersen i Oslo. Salvatores andre album, Jugend: A New Hedonism, består av musikk fra dette stykket.

– Denne gangen er det bare to av oss som deltar på stykket, men det er et stykke vi jobber videre med og hvor musikken er i stadig utvikling. Det skal også settes opp i Sverige, forklarer John Birger Wormdahl i Salvatore.

Gruppa spiller instrumental rock, med tung vekt på det tunge, riffbaserte og suggererende monotone. Noen kaller det dronerock, andre kaller det postrock – sikkert er det at John McEntire i den kjente amerikanske gruppa Tortoise, som opererer i et lignende, noe mer jazzbasert landskap, har sagt seg interessert i å produsere gutta.

– Han tok kontakt med oss etter at vi hadde sendt ham en demo, lenge før vi hadde gitt ut plate. Men dessverre har vi aldri fått tilpasset studiotid med hans tidsskjema. Men vi snakket med ham da Tortoise spilte på Blå i påsken, og nå håper vi å få til dette i november eller desember, sier Wormdahl.

Men før den tid rekker å gi ut flere plater. Debuten Clingfilm slippes i Storbritannia 4. juni og til høsten kommer ny cd og muligens en vinylplate.

– Cd-plata rommer andre del av innspillingene vi gjorde i Marokko, der Jugend var første del. Der Jugend var noe tung og innadvendt, blir oppfølgeren langt mer poporientert. I tillegg vurderer vi å gi ut en LP med forskjellige ting det ikke er blitt plass til andre steder.

Salvatore har også begynt å selge det de mener er gode konsertopptak i ”bootleg”-form på CD-ROM-plater. Et konsertopptak fra Checkpoint Charlie i Stavanger er allerede gitt ut på etiketten Etc. Entertainment, og selges bare hos platebutikken So Real i Oslo. Og kjenner vi denne gjengen rett, kommer det nok flere slike plater også.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] norske depperock/slowcore/postrock-uka på bloggen fortsetter. Med Salvatore såklart oyvindholen.wordpress.com/2015/03/10/sal… […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: