Dr. Spruce Books: Pulp fiction 2.0

Gikk du glipp av min påskesak om forlaget Dr. Spruce Books og e-påskekrimmen til Eirik Ildahl i D2?

Fortvil ikke, krimmen er fortsatt tilgjengelig – og her er en utvidet versjon av saken.

Er den billige digitalboken vår tids svar på førkrigstidens pulplitteratur? Den gang forlagsbransjen ble revolusjonert av masseproduksjon av billige magasiner og pocketbøker i høyt tempo. Det ferske forlaget Dr. Spruce Books mener det, og gir nå ut andre runde av Ildahl-serien som e-påskekrim i seks daglige episoder fra i dag, til salgs via iBookstore og Kindlestore for 12 kroner episoden.

– Vi har lyst til å kombinere det beste fra det gamle med det nye. I våre øyne er det innenfor det vi kan kalle «nypulpen» de mest spennende tingene skjer nå. Vi tenker både lokalt og globalt. Det er ingenting i veien for at vi kan selge bokserier i Australia eller Pakistan fra en låve på indre Hedmarken, forteller forlegger Christian G. Falch i Dr. Spruce Books.

Bak «Ildahl-serien» står den erfarne forfatteren Eirik Ildahl, kjent for alt fra tegneseriemanus til Fantomet og den episke albumtrilogien Solruns saga på 1980-tallet til filmmanus som Blackout og Hodet over vannet.

– «Ildahl-serien» er, som tittelen antyder, hundre prosent selvbiografisk. Mens den første serien fortalte om mine opplevelser som diamantsmugler i Sentral-Afrika, har jeg i årets påskekrim konsentrert meg om min tid som PST-agent og kardinal i Vatikanet, der jeg gjør oppsiktsvekkende oppdagelser både i katakombene og andre undergrunnsmiljøer i den evige stad, forteller Ildahl til D2.

Den første serien ble publisert i seks deler ifjor, og ble i vinter samlet som gammeldags pocketbok som Ildahl-serien 1. Forlaget kaller det en røverromanserie.

– Jeg er takknemlig for at Dr. Spruce har gitt meg anledning til å bekjenne verkende, gamle synder i all offentlighet. Som det heter: Snakke ut til hjelp for andre i en lignende situasjon. Dessuten har jeg som dramatiker i flere tiår skrevet så mange andre karakterer at jeg kjenner savnet av min egen stemme; slik sett er selvbiografien en svir å skrive. Noen lesere vil kanskje oppleve beretningen som en krysning mellom bekjennelseslitteratur og røverroman, men det er jo en karakteristikk som rammer de fleste selvbiografier. Virkeligheten har alltid mange ansikter, påminner Ildahl om.

Dr. Spruce Books har siden oppstarten ifjor også gitt ut ti episoder av Ulrik Imtiaz Rolfsens Gass, en fortsettelse av tv-serien Taxi, samt den engelskspråklige Piotrs Log, ifølge forlaget en loggbok fra en stjålet oljetanker, skrevet av en 25 år gammel norskpolakk som kaller seg Piotr386.

– Vi har full fart fremover. Etter oppstarten har vi fått inn mange interessante serieideer, og vi har lyst til å eksperimentere med serieformater og -genrer. Vi kommer med en «true crime»-serie, en gjenutgivelse av en tradisjonell pulpklassiker, sannsynligvis en fantasyserie og Rolfsen og Ildahls bøker på engelsk.

– Hvorfor dette forsøket på å gjenskape pulp fiction for 2000-tallet?

– Vi er svært glade i tradisjonell pulplitteratur i papirform, men vi liker også utviklingen innenfor publiseringsbransjen. Nye publiseringsmetoder samt leseverktøy som lesebrett og smarttelefoner gir nye muligheter. Sett i et historisk perspektiv er det mange likehetstrekk fra da pulpen – cellulosemassen, i sin tid revolusjonerte publiseringsindustrien og gjorde det mulig å produsere billige paperbacks i et svimlende tempo, og i den utviklingen vi ser i dag. På mange måter er den billige digitale boken vår tids pulp.

– Hva skiller Dr. Spruce Books fra konkurrentene?

– Vi er nystartet og når det gjelder Norge lykkelig fri, og passe uvitende om, alle konvensjoner som gjelder for bransjen. Vi eier blant annet ikke mesteparten av alle bokhandlene i Norge og baserer ikke all vår tankegang på papirboksalg. Vi betrakter forlagsvirksomheten vår som en tjeneste.

– Vi har lyst til å gi ut de bøkene vi selv har lyst til å lese, og det er kanskje ting som faller litt utenfor de ferdig formaterte malene til storforlagene. Her er Ildahls sjangerleker svært gode eksempler på historier som ikke lar seg plassere i noen bås, men likevel er høykvalitetslesning, mener Falch.