Lil Jon på Rockefeller

Torsdag 9. april kommer selveste Lil Jon til Rockefeller for å kjøre et DJ-sett.

Her er min anmeldelse av det som kanskje var hans kommersielle høydepunkt som plateartist, nemlig 2004s Crunk Juice. Mer om crunk her.

Lil Jon & The East Side Boyz
Crunk Juice
TVT Records/Playground 2004
5/6

Det er mye testosteron på dansegulvet i USA om dagen. Lil Jon er synderen.

Produsenten, entrepenøren og skrikhalsen Lil Jon fra Atlanta har lansert seg som kongen av «crunk», en aggressiv og minimalistisk hiphopvariant som er det mest testosteronfylte dansegulvet har sett ved siden av dancehall. 2002-albumet Kings of Crunk solgte 2,1 millioner og gjorde crunk til et nasjonalt fenomen i USA. Nå er oppfølgeren her, og den gjør ikke klubbene tryggere.

Lil Jon er ingen stor rapper, snarere en sirkusdirektør som pisker opp stemningen mens han lar en skog med gjestestjerner gjøre jobben over sitt varemerke – tunge beats, minimalistiske synthhogg og støyende effekter (han er mannen bak «Yeah!» av Usher og «Goodies» av Ciara).

Crunk er enten slang for hyper eller en forkortelse for «crazy drunk», og for mye av det gode er genrens motto. Dette er festmusikk som gir deg en solid hodepine over tid.

Lil Jon utvider nedslagsfeltet med ballader (døpt crunk&b), g-funk og metal (gjesteprodusent Rick Rubin sampler Slayer på heftige «Stop Fuckin Wit Me»), men han er klart best når vi vet hva vi får. Crunk Juice er langt fra et perfekt album, men har du lyst på en crunkfest eller innblikk i fenomenet gir den full valuta for pengene.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.