Xueting Yang: Ut i naturen

Det er bare å gratulerere Xueting Yang med Kulturdepartementets tegneseriepris og sølv i årets vakreste bøker for debuten Et annet sted.

Jeg skrev denne saken i D2 da den kom ut.

Kinesiske Xueting Yang skulle bli industridesigner, men en lengten etter norsk natur førte henne til Kunsthøgskolen i Oslo i 2011. Nå debuterer hun med tegneserien Et annet sted, en poetisk og underfundig skildring av overgangen fra den «veldig lille byen» Kaifeng, med sine over 800.000 innbyggere, til den enda mindre norske hovedstaden.

– Hjembyen min er en sakte by, rik på historie. Folk der er mer tilbakelente enn ambisiøse, og foretrekker nok å gå tur med hunden i pyjamasen fremfor å jobbe for mye. Jeg kjente ingen kunstnere i Kaifeng, men skulle bli industridesigner som min far, forteller Yang.

Etter universitetsutdannelsen ønsket hun å ta en mastergrad i utlandet, og Norge lokket, fordi Yang følte at hun i Oslo kunne være både kulturen og naturen.

– Spesielt naturen, mitt ønske om å leve i nærheten av sjøen, elver, sand, blå himmel og skog var veldig sterk. Vi har mange steder med vakker natur i Kina også, men de ligger ofte langt fra de kulturelle sentrene. I Oslo er du både nær den europeiske kulturen og den flotte naturen.

Forfatter Gro Dahle har skrevet etterordet i Et annet sted, der hun trekker frem tegneseriens poetiske og mystiske kvaliteter: «[Den] skaper et univers av kontraster mellom naturens verden og menneskenes verden, de små miraklene i skogen og enga og vannet og kvelden – og utfordringene i et moderne samfunn for en som kommer utenifra og som må skaffe seg jobb, tilpasse seg og finne seg til rette i en ny sammenheng.»

Viktige temaer er naturen og ensomhet, noe som er fremmede begreper for mange i milliardlandet Kina, der byer kan være så enorme og forurensede at dens innbyggere knapt får se stjernehimmelen eller kjenne på følelsen av å være alene.

– «Å være alene» er ikke en vanlig del av hverdagen i et land med 1,4 milliarder innbyggere. Som regel lever vi i grupper og er vant til å ha veldig intime forhold til folk rundt oss. På den annen side har den kinesiske kulturen en lang historie med eremitt-tradisjoner, der det å leve isolert har vært en viktig metode for intellektuelle å søke etter det spirituelle i livet.

Men Et annet sted er definitivt et produkt av følelsen av ensomhet som var en del av Yangs to første år i Norge, da hun var mye alene.

– Den norske skogen sendte meg tilbake til barndommen. Begge foreldrene mine måtte jobbe, så de lot meg leke alene i en stor hage. Det var de mange og lange timene jeg oppholdt meg i den hagen, omgitt av planter, insekter og jord, som ga meg min første utdannelse i det å lage historier.

Yang har alltid tegnet, men aldri hatt ambisjoner om å gjøre hobbyen til en karriere, siden ingen tok tegningen hennes alvorlig. Ikke før hun søkte om å ta sin mastergrad på Kunsthøgskolen i Oslo, og kom inn. Da åpnet en ny verden seg, blant annet innenfor tegneserier. Tidligere hadde hun sett på mediet som utelukkende kommersielt og kjedelig.

– Min oppfatning av tegneserier ble utfordret av norske serieskapere, siden variasjonen her i Norge var langt større enn jeg var vant til. Bendik Kaltenborns serier viste meg hvor merkelige og frie serier kunne være. Etter at jeg kom hit, ble tegneserier mitt nye verktøy for å kommunisere mine følelser og tanker, istedenfor mitt fattige språk.

Den kinesiske inspirasjonen er også tydelig i Et annet sted» blant annet trekker Gro Dahle frem shi-poesien fra Tang-dynastiet og skriver at serien «bærer preg av to kulturer både visuelt og tankemessig».

– Etter at jeg flyttet til Norge ble kinesisk kultur mer fascinerende enn noengang. Jeg fant mye inspirasjon i folkelig kunst og litteratur. De gamle kineserne var mestere til å bruke hvite tomrom for å uttrykke seg, de brukte hvitt for å skildre vann, himmel, avstand og til og med tid. De brukte også tomrom mellom linjene i poesien. Når de ville si «jeg savner deg» sa de «månen er vakker» isteden, det er både fantasifullt og poetisk.

Yang er allerede i gang med en billedbok om en jente på jakt etter sin mor og en ny tegneserie, om det urnorske fenomenet å bo i en hytte, og hun har ingen planer om å forlate Norge ennå.

– Jeg liker å bo her. Fordi ingen legger merke til meg, så kan jeg se meg rundt helt i fred. Og når jeg ser tilbake på Kina herfra, ser det så vakkert ut.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: