I anledning fredagens Marvel-bonanza: Mitt 2003-intervju med Hege Høiby, daværende superheltredaktør i Egmont Serieforlaget.
Deler av intervjuet ble brukt i denne saken. Intervju med Jon Løvstad i Seriehuset her.
ØH: Hvorfor er superheltene så sterkt tilbake på det norske markedet?
HH: Storsatsning på superhelter i USA «smitter over» på det norske markedet. Når interessen for superhelter blir større i USA, blir den gjerne det her også, ikke minst når mye av årsaken til all oppmerksomheten ligger i storfilmer som lanseres internasjonalt.
ØH: Hva har skjedd i USA, hva har skjedd i kjølvannet av filmene? Og er det Marvel som dominerer?
HH: For å ta det siste først – det er helt klart Marvel som har gjort seg mest bemerket de siste par årene. For det første med filmene de har fått gjort om sine mest populære figurer. Samtidig har de også hentet inn noen av de beste forfatterne og tegnerne på markedet og lansert nye titler med de gamle heltene.
Men selv om DC ikke har fått gjort så mye konkret ut av sine filmplaner, det snakkes om både Superman og Batman, har også de utvidet utgivelsesprogrammet sitt, blant annet ved å inngå samarbeid og distribusjonsfelleskap med andre mindre forlag.
ØH: Hva er nytt ved dagens superheltserier?
HH: Det nye ved superheltene i Marvels såkalte Ultimate-titler er at opprinnelseshistorien til de gamle heltene blir fortalt på nytt og nå i en moderne setting. En artig vri, og antakelig en ganske nødvendig hvis de vil få med seg en ny generasjon superheltlesere.
ØH: Hva håper dere å få gitt ut i tiden som kommer?
HH: Vi anser at Spider-Man har stort potensial, og fortsetter den månedlige utgivelsen av det. X-Men fortsetter vi også med, og flere av Ultimate-historiene gir vi ut under Gigant-tittelen i år. Til neste år håper vi også å få utgi blant annet Superman og Batman fra DC.
ØH: Hva slags opplag har bladene dere gir ut?
HH: Opplaget varierer en del med tittel og sesong, men generelt ligger opplaget for superblader på mellom 10.000 og 20.000.
ØH: Vil ”renessansen” vare i Norge, eller er det avhengig av fortsatt trøkk fra Hollywood?
HH: Det er vanskelig å spå både om hvordan interessen for superhelter vil utvikle seg og hvor mye produksjon av filmer, som for tiden for øvrig ser ut til å ikke ha noen ende, vil ha å si for interessen for bladutgivelser her hjemme. Men det vi i hvert fall håper på er å få bygd opp et stabilt marked med lesere som er såpass interessert i å følge med på hva som skjer i de tegnete historien at det ikke har noe å si hva som skjer i Hollywood.
ØH: Hva gjør en god superheltserie, og hvilken er dine favoritter og hvorfor?
HH: Jeg mener det viktigste for en tegneserie er et interessant manus, og, spesielt for superserier, et manus som er så gjennomtenkt på forhånd at hver eneste episode knyter tråder og tilfører helheten noe som gir aha-opplevelser underveis. Hvis tegningene i tillegg er flotte å se på og interessante å studere, er tegneserielesing en ren nytelse!
Det er alltid vanskelig å bare nevne en eller noen få favoritter, men du har selvfølgelig milepæler i tegneseriehistorien som det er vanskelig å komme utenom, som The Dark Knight Returns, Frank Millers bitre Batman-versjon fra 80-tallet – oppfølgeren i fjor svarte vel ikke helt til forventningene. Samme forfatter skrev i samme periode den dramatiske Elektra: Assassin, nydelig malt av Bill Sienkiewicz, samt noen av de beste Daredevil-episodene som er utgitt. I samme åndedrett må jo Alan Moores legendariske Watchmen nevnes, den fascinerende historien om det tvers igjennom tragiske ved å være avdanket superhelt.
Men det har jo skjedd mye i amerikanske tegneserier etter 80-tallet også, når det gjelder mer alternative superhelter med underbuksene innenfor, må Neil Gaimans Sandman og hele det gotiske, drømmeaktige Sandman-universet nevnes, og psykedeliske Shade, the Changing Man skrevet av Peter Milligan. Og, for å hente meg inn i igjen med tradisjonelle superhelter og nyere tid, Marvels Ultimate-titler holder høy standard, og er absolutt med på å skrive tegneseriehistorie, antakelig vil de også regnes som milepæler om noen år.
Øyvind Holen 