Mavis Staples slapp nettopp ep-en Your Good Fortune, som du kan høre eller kjøpe her.
Her er min anmeldelse av 2007-comebacket We’ll Never Turn Back, et samarbeid med Ry Cooder.
Mavis Staples
We’ll Never Turn Back
Anti-/Epitaph/Bonnier Amigo 2007
5/6
Ry Cooder tar souldiva Mavis Staples tilbake til røttene.
Siden solodebuten i 1969 har karrieren til Mavis Staples fra The Staples Singers vært en sjanglende rundreise i svart populærmusikk. ”Southern soul” inspirert av Aretha Franklin og James Brown ble fulgt opp med ”blaxploitation”-funk under vingene til Curtis Mayfield, elektropop på 1980-tallet, et opphold under vingene til Prince anno Graffiti Bridge og gospelcomeback på 1990-tallet.
Nå er det tilbake til 1960-tallets soulrøtter på hipt plateselskap, akkurat slik som Solomon Burke, Sharon Jones, Candi Staton og Bettye Lavette. Her tar hun for seg ”nasjonalsangene” til den svarte borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet, men de nyskrevne låtene ”My Own Eyes” og ”I’ll Be Rested” feier vekk det nostalgiske preget og viser at kampen ikke er vunnet ennå.
Produsent Ry Cooder pakker det inn i sitt ørkentørre lydbilde, mens Ladysmith Black Mambazo og SNCC Freedom Singers skrur opp temperaturen.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 