«Albumets død» har vært en hyppig gjenganger i kulturkommentarene på 2000-tallet. Jeg skrev denne for Ny Tid i 2004.
De siste års teknologiske nyvinninger setter det tradisjonelle albumformatet i fare. Det er drastisk å spå albumets død, men platene som vi kjenner de er i stor forandring.
2004s hittil heftigste plate er et miksalbum satt sammen av DJ-veteranen Bobby Konders. Med base i New York har Konders lenge hatt fingeren på pulsen i hva som skjer innen house, disco, hiphop og reggae, og helt siden tidlig på 90-tallet har han viet seg til dancehall med sitt Massive B Soundsystem.
Mad Sick Head Nah Good Mix – Greensleeves Official Dancehall Mix-Tape er en sinnssyk miks av 65 ferske hits fra Jamaicas dancehallscene på like mange minutter. Den tilbyr ikke bare grunnfag i dancehall på en drøy time, men viser også en mulig vei inn i fremtiden for popmusikken. Ikke bare er dancehall en kunstnerisk påvirkningskraft på alt fra techno og hiphop til reinspikka pop, men den ekstreme tabloidiseringen av popmusikken Konders utfører – ved å kutte låtene ned til knappe minuttet – viser også hvor utålmodig låtfokusert popbransjen igjen er blitt.
Elephant Man er Jamaicas største hitmaskin for tiden, og deltar med 13 låter på Bobby Konders’ miksalbum.
Singlealderen
Innen reggae, r&b og hiphop har vi sett tendensene lenge: Musikkformene er utpreget single- og låtfokuserte. En artist får ikke gi ut et album før han eller hun har en håndfull hits å vise til, og når albumet dukker opp er det sjeldent mer enn en 50/50-samling slagere, potensielle hits og fyllstoff. De siste albumene fra Britney Spears, Elephant Man og G-Unit er bare tre eksempler i hver sin sjanger.
Tendensen går artig nok tilbake til popbransjens barneår på 50- og 60-tallet, da album med Elvis Presley, The Beatles og The Beach Boys nettopp var samleplater med slagere og fyllstoff. Albumformatet var opprinnelig tenkt for klassisk og jazz, men en endring tvang seg frem på 60-tallet – både kunstnerisk og kommersielt.
Popalbumene solgte eventyrlig, og The Beatles sto i spissen i popartistenes kamp for å bruke formatet til noe mer ambisiøst enn slagersamlinger. Ekspertene strides om hva det første helstøpte albumet var, men både Rubber Soul og Revolver av The Beatles var utvilsomt viktige for å bane vei for en ny kunstnerisk uttrykksform: Rockealbumet.
Først ute. Rubber Soul av The Beatles var et av de første gjennomførte rockealbumene.
Teknologisk revolusjon
Fra midten av 60-tallet hev de fleste artistene seg på, og albumet har siden vært den aksepterte uttrykksformen, mens singlene ble sett på som fjortisunderholdning og tidsfordriv.
Men i takt med den teknologiske revolusjonen og utviklingen av internett har låta vendt grusomt tilbake. For hvorfor skal en forbruker kjøpe et kostbart album når enkeltlåtene er fritt tilgjengelige på nettet?
Ulovlig nedlastning er blitt platebransjens store hodepine, og etter flere nytteløse forsøk på å begrense fenomenet er bransjen i ferd med å snu på flisa og isteden tilby salg av enkeltlåter. Apples iPod-spillere er en walkmanvariant med enorm lagringskapasitet for musikk, og selv om den nostalgiske verdien av album nok vil holde formatet flytende i mange år kan jeg ikke se for meg nye generasjoner platekjøpere når slike nye løsninger er i ferd med å bli bedre, mer praktiske, rimeligere og forbrukervennlige.
For artistenes del betyr dette større fokus på enkeltlåter, og i tiden fremover vil nok samleplater og miks-album bli mer vanlig – enten det er i elektronisk format eller gammeldags cd-utgave. Men albumet vil nok leve videre i mange år, men da i stadig nye varianter. Vi ser allerede at plateselskap og artister blir mer fantasifulle i sitt arbeid for å gjøre at albumene byr på mer enn en samling låter.
Metallica har markert seg som motstandere av nedlasting på internett. I fjor ga de platekjøperne dvd-opptak som bonus til albumet St. Anger.
Dvd-bonus
Her kommer dvd-teknologien til hjelp, og eksemplene er mange: Metallicas St. Anger kom ut med en egen konsert-dvd der bandet spilte sin nye plate live. Payable On Death av metalgruppa P.O.D. fikk følge av en banddokumentar og et PlayStation 2-spill, mens Coldplays Live 2003 og Linkin Parks Live In Texas kom ut som dobbelpakke: Vanlig lyd-cd og konsertfilm i dvd-format.
Konsertplatene som vi kjenner dem er nok allerede døde, og vil nok alltid bli utgitt i filmversjon med dokumentarer fra livet bak scenen fremover. Og etter at vi trodde at plateselskapene ikke kunne komme opp med nye og bedre versjoner av klassiske album lenger, kommer altså muligheten til å friske opp klassikerne med konsert‑ og dokumentarfilmer.
Snart: Klassiske album på cd akkompagnert av dokumentarer om plata eller artisten på DVD.
Øyvind Holen 