Vennekampen

Sjekk ut Hundedagar, den første tegneserieromanen fra Anja Dahle Øverbye.

Her er mitt intervju.

Anne er en ung jente i en liten bygd på Vestlandet, som er i ferd med å miste bestevenninnen Mariell til den eldre Karianne fordi hun ikke er gammel nok til å slippe inn på ungdomsklubben. Tegneserieromanen Hundedagar spinner rundt et klassisk trekantdrama, men det handler om vennskap istedenfor kjærlighet.

– Jentevennskap er noe veldig sterkt, og det kan helt klart sammenlignes med et kjæresteforhold. En får ofte det same eierforholdet til en bestevenninne som en senere får til en partner, og slike sterke jentevennskap varer ofte i mange år. Det er nok derfor det er mye sjalusi og rivalisering blant jenter, for en har så sterke følelser investert. Det handlar også om en plass i hierarkiet, og hvem en skal være venn med hvis bestevenninnen din plutselig finner en annen. Jeg tror disse følelsene kan være like reelle for vennskap mellom voksne kvinner også, men heldigvis litt mer nyansert og uten drama, mener Anja Dahle Øverbye (33), som tidligere har bidratt i tegneserieantologien Forresten og illustrert barneboken Skog, eller noko som har med skog å gjøre.

Hun forteller at Hundedagar er selvbiografisk, selv om hovedpersonen heter Anne og ikke Anja.

– Grunnen til at jeg endret navn var fordi det ble gjort en del endringer i historien for å få trådene til å henge mer sammen. Alle episodene er reelle, men sammenhengen er blitt endret litt for å skape flyt i historien og for å anonymisere de andre som er med.

– Var det sårt å søke seg tilbake til årene der man balanserer mellom barndom og tenår?

– Ja, men samtidig så er denne typer konflikter mellom jenter så universelle at det nesten er umulig å ta det personlig. Det er noen enkelthendelser i boken som jeg synes er ekstra såre, spesielt der jeg selv er med på å støte ut en annen jente. Det sitter fortsatt litt i magen.

Det som er mest slående med Hundedagar er nettopp hvor ondskapsfulle jentene er mot hverandre, og hvilke skitne triks de tar i bruk for å klatre til topps i vennehierarkiet, og hvordan de uten skrupler sparker nedover.

– Jeg føler jenter i alderen 8–15 år har noe grunnleggende primitivt i seg, som de ennå ikke har begynt å legge bånd på. Det er alltid en kamp innad i det sosiale hierarkiet, og de kan behandle hverandre på utspekulerte og ondskapsfulle måter uten å ha noen kvaler. Det er noe dyrisk ved det, en slags primitiv kamp for tilværelsen. Dette kan være en veldig vanskelig og vond tid, og jeg tror mange jenter hadde foretrukket en nevekamp fremfor den skjulte mobbingen og baksnakkingen som de ofte blir utsatt for.

Hundedagar er tegnet med blyant, og derfor må vi nesten ta opp kjønnskonflikten mellom «jenteblyant» og «guttetusj» som ble skissert av kritiker Aksel Kielland i Natt & Dag tidligere i vår. «Jenteblyant brukes både som sjangerbenevnelse, stilbeskrivelse og skjellsord,» skrev Kielland [Side 35 her].

– En av årsakene til at kvinner ofte tegner med blyant og menn med tusj kan nok være at de ofte har en forskjellig innfallsvinkel til tegneseriemediet. Der menn gjerne har lest mye tegneserier i oppveksten og kanskje kopiert flittig, har kvinner gjerne begynt å lage tegneserier først og fremst fordi de har vært glade i å tegne. Det var i alle fall tilfelle for meg. Det er nok også et poeng at blyant ikke fungerte trykkmessig før. Jeg begynte jo å lage tegneserier for bare ett par år siden, og har aldri tenkt over at blyantskravering skulle være vanskelig å gjengi.

– Og ja, som det blir poengtert i artikkelen så lager kvinner gjerne tegneserier som dreier seg mer rundt oppvekst, følelsesliv og sosialrealisme. Det er mange kvinner, såvel som menn, som finner disse historiene spennende, og det har åpenbart vært en mangelvare fram til nylig. Om kvinner lager andre typer tegneserier enn menn, så tenker jeg at det bare er positivt. Det blir mer variasjon for alle typer lesere. Jeg håper det kommer enda flere kvinnelige tegneserieskapere i Norge, og jeg synes ikke en bør lage et problem ut av noe som i utgangspunktet ikke er det. Ingenting er vel bedre enn flere aktører og større bredde?

Opprinnelig publisert i D2.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: