The Fall-fredag i D2

Hva vet du om The Fall?

FullSizeRender

Ikke stort kanskje, men i dagens D2 kan du lese om det harde livet i kultbandenes kultband. Pavement, Sonic Youth, Arctic Monkeys og Happy Mondays – og U2! – er fans.

Jeg tok turen til Manchester, der jeg møtte Mark E. Smith, som har ledet The Fall med hard hånd siden 1976, og også har skrevet selvbiografien Renegade.

Jeg møtte også Steve Hanley, som spilte bass i The Fall fra 1979 til 1998, og har skrevet selvbiografien The Big Midweek. Og jeg møtte Simon Wolstencroft, som spilte trommer i The Fall fra 1986 til 1997, og har skrevet selvbiografien You Can Drum But You Can’t Hide.

Og tror du ikke jeg også møtte Steve Trafford, som spilte gitar og bass i The Fall 2004 til 2006, og som riktignok ikke har skrevet selvbiografi, men som nå spiller i det nye bandet til Mark E. Smiths ekskone, Brix Smith-Start, som nå jobber med selvbiografien The Rise, The Fall & The Rise.

Les dagens D2 for hele historien, på papir eller nett, og lytt til The Fall-spillelista hos Wimp eller Spotify mens du leser.

Liten rettelse: Jeg skriver at The Fall bare har spilt i Oslo to ganger, på Øyafestivalen i 2006 og på Blå i 2012, men riktig svar skal være fire konserter. Jeg glemte at de også spilte på Numusic i Stavanger i 2006, og har fått vite at de spilte på Ratz i Universitetsgata i juli 1984 (en konsert verken Smith eller Hanley kunne huske).

Min eneste The Fall-anmeldelse finner du her.

Muligens mitt første møte med The Fall, live på MTVs 120 Minutes i 1991. Mark E. Smith (vokal), Steve Hanley (bass) og Simon Wolstencroft (trommer) har nå skrevet hver sin bok om livet i bandet.

Muligens mitt første møte med The Fall, denne var med på en The Peel Sessions-samleplate.

The Falls største hit, som debuterte på 30. plass på de engelske hitlistene, og ikke kom seg høyere.

 

Advertisements

4 kommentar

  1. […] Men når kommer The Fall Pub Crawl? […]

  2. […] Margaret Thatchers jernhånd og markedsliberalisme splitter Pop-England i to: Fargesterk og optimistisk synthpop på den ene siden, melankolsk og introvert postpunk på den andre. Serck-Hanssen velger seg det svartkledde 1980-tallet, og knipser nye favoritter som The Cure, New Order, Echo & The Bunnymen og The Fall. […]

  3. […] første var The Fall, det andre var londonbandet Gallon Drunk. Men jeg hadde ikke så mange med meg, deres 1993-konsert […]

  4. […] Wolstencroft [tidligere trommeslager i The Fall, samt forløpere til The Stone Roses og The Smiths] spiller fortsatt trommer, men bandet Big […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: