Funkmester Flex

Er Flex den mest kjente ukjente rapperen fra Bergen?

FOTO: HELGE SKODVIN/D2

Lettelsen EP hadde fortjent langt mer oppmerksomhet da den plutselig dukket opp på tampen av fjoråret. Nå girer norsk-indiske Alexander Singh Iversen (28) opp til det planlagte debutalbumet med singelslippet «Riksdaler», fulgt av låten «Lat som du kjenner meg» og festivaldebut på klubbdagen på Jøger på Jæger under Øyafestivalen i august.

– Det smeller i 2015, lover Flex, som også bruker aliaset FL3X for å nå lettere opp i Itunes- og Google-søk.

Ting er definitivt på gang for den unge veteranen fra Olsvik i Loddefjord, som har rappet siden Hiphop-Bergen delte demoer på Microsoft Messenger, diskuterte på Hip-hop.no og ble skjelt ut av smaksdommer og platepusher Gunnar «Gest» Greve hvis de kjøpte for kommers hiphop på Platekompaniet.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen likte vi hiphop, andre var rockere og noen var nynazister. Vi gikk med Fubu-trøyer og Southpole-bukser, og syntes Dr. Dres «2001» var det feteste albumet vi hadde hørt. En periode kriget vi med hiphopstil mot nynazistene fra Mathopen daglig, og det var klart slikt bidro til å skape en sterk tilhørighet til et miljø i Loddefjord, forteller Flex, som på ingen måte har vokst av seg denne tilhørigheten. «28 år og fortsatt like hard og uforandret», rapper han på «Uforandret».

– Hiphop var så ekte for meg, det gikk så dypt inn i meg, men det var ingen som virkelig skjønte det, hverken på skolen eller hjemme. Jeg var en outsider som folk ikke helt forsto, og tenkte at en eller annen dag skal jeg vise dem «ke det går i». De tenkte nok derimot at en vakker dag så gir han seg med de hiphopgreiene. Men nå er jeg snart 30 år, og mer inne i det enn noensinne. Nå er det for sent å gi seg, «no turning back»!

Flex fikk sin første hit allerede i 2005, med gruppen Grunnmuren og deres lettere beryktede strippehyllest «Strippekikk», men han er ikke med i videoen som finnes på Youtube «av forskjellige årsaker og interne konflikter». Fart i sakene ble det først da han ble tatt under vingene av plateselskapet og bergensklikken NMG/G-huset flere år senere. [Edit: Flex rakk også å gi ut gatealbumet Mannen med planen mens han fortsatt var en del av Grunnmuren, i 2007 eller 2008.]

– Jeg hadde rappet mye i alle år, men ble uvenner med de andre i Grunnmuren og mistet muligheten til å jobbe i studio. Da tok heldigvis min beste venn kontakt med Vågard i A-laget, som hadde hatt lyst til å jobbe med meg, men trodde jeg var umulig å få tak i.

Flex spilte inn debutplaten På taket EP med produsenten Hkon i 2013, og begynte også å samarbeide med de andre i NMG-stallen, som Fjorden Baby!, Lars Vaular og Jonas V. «Går steder ingen har vært før» skrev Morgenbladet om debuten, mens Bergens Tidende berømmet ham for «triste, absurde og varme erindringer» på Lettelsen EP. Nå i mai stjal Flex nesten showet med sitt gjestevers på A-lagets Nokke feita 4, men dette er altså bare oppvarmingen.

– Albumet heter «I galaxn, og er produsert av Hkon, Store P, Boye og andre i klikken. Jeg har masse klart og har jammet mye, spilt inn låter i studiom kost meg og hatt det «funny» med gjengen. Nå handler det om å fokusere på de viktigste låtene med Hkon, og mikse dem.

Etter at A-laget luftet sin irritasjon om Yoguttene og det de kaller «rollespillrap» i D2 i våres må vi også spørre Flex om hans holdning til hiphopens «keep it real»-mantra. Er det lov å smøre på, spille roller?

– Det viktigste er at folk er ærlige i tekstene. Du kan bruke fiksjon, men det må føles realistisk. For å skape følelser hos andre, er du selv nødt til å fortelle om noe som har gitt deg selv en emosjonell opplevelse. Det er slikt som inspirerer meg til å skrive; alt jeg har opplevd i oppveksten, ting jeg har sett, venner det har gått galt med, folk som har havnet utpå, venninner med tøff oppvekst. Det er nok å ta av, nok av greier som skjer her i Bergen, og på albumet kommer dette enda tydeligere frem.

Opprinnelig publisert i D2.