G. Dep: Klassisk debut

Sommerens gjenhør med P. Diddy & The Bad Boy Family måtte selvfølgelig føre til noen nye runder med Child of the Ghetto, den mesterlige soloplata til G. Dep.

Dessverre var det ikke begynnelsen på noe stort, men på en nedtur som sendte G. Dep i fengsel for overlagt drap. Les gårsdagens post for den historien, her er min opprinnelige anmeldelse av plata.

Bonus: Anmeldelse av Bad Boys II: The Soundtrack.

G. Dep
Child of the Ghetto
Bad Boy Records/BMG 2001
5/6

P. Diddy er tilbake i gamet med nytt stjerneskudd.

Sean «P. Diddy/Puff Daddy» Combs har fått mye tyn de siste årene, men i fjor kom han råsterkt tilbake med The Saga Continues . . . [anmeldelsen sto på trykk 8. januar 2002].

Han kan riktignok ikke rappe, men Diddy er en entrepenør og idémaker med teft – en slags hiphopens Walt Disney. Og med G. Dep har Diddy omsider fått en rapper i stallen med et talent som kan sammenlignes med The Notorious B.I.G.

Child of the Ghetto oser av myndig slagkraft, fantastisk rimflyt, beintøff karisma og inspirerte metaforer – glitrende produsert av hete talenter som Coptic, EZ Elpee og Yogi.

«I’m blazin’, raisin’ the roof up», rapper G.Dep. Sant nok, dette kan være begynnelsen på noe stort.

Høydepunkter: «Child of the Ghetto», «Special Delivery», «The Ride», «Everyday», «Blast Off».

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.

Diverse artister
Bad Boys II: The Soundtrack
Bad Boy Records/Universal 2003
4/6

”I’m back by popular demand this year” rapper P. Diddy, men selv om Diddys comeback ikke har vært noe folkekrav er det godt å se at karen prøver å få Bad Boy Records opp å stå igjen – passende nok med filmmusikken til Bad Boys II.

Diddy er ofte latterliggjort, men vi snakker om karen som oppdaget både The Notorious B.I.G. og Mary J. Blige. Dessverre er det lite her som får forventningene til selskapet til å stige.

De fleste gamle Bad Boy-artistene er ”missing in action”, mens Loon, Da Band og Mario Winans sliter med å fange interessen.

Da blir det opp til utenforstående å redde æren, og selv om de virkelige høydepunktene mangler er det flere godbiter her fra flotte artister som Mary J. Blige, M.O.P., Justin Timberlake, Freeway, Snoop Dogg og ikke minst mixtapeklassikeren ”Realest Niggas” av The Notorious B.I.G. og 50 Cent.

Bad Boys II er filmmusikk over gjennomsnittet, men P. Diddy må by på flere sultne artister fra egen stall om plateselskapet hans skal ha noen framtid.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] de tøffeste rapperne som tør fly fra USA, men selv om navn som A.G., Royce Da 5’9» og G. Dep er godmat for harde hiphophoder, blir det fryktelig smalt for den jevne festivalgjenger. Synd, for […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: