Rappere gir seg aldri.
Papoose var det heiteste navnet i New York i noen måneder i 2005, men på tross av en millionkontrakt med Jive kom ikke debutalbumet The Nacirema Dream ut før i 2013.
Nylig slapp han andrealbumet You Can’t Stop Destiny i stillhet, jeg skreiv denne anmeldelsen da spenningen fortsatt var på topp.
Papoose
The Best of Papoose – The Mixtape
MTR Records/Traffic/Indie Distribution 2006
4/6
Pirrende smakebit fra mixtape-kronprins.
Mixtapebransjen i USA er så stor at det siden 1997 er delt ut årlige priser innen feltet, og i fjor stakk Brooklyn-rapperen Papoose av med pokalen som beste undergrunnsartist. Mens vi venter på den offisielle debuten The Nacirema Dream kommer denne samlingen høydepunkter fra det drøye dusinet mixtapes mannen har sluppet siden 2004 – på linje med 50 Cent-samleren Guess Who’s Back? fra 2002.
Dette er hardcore gangstarap med en eim av New York-betong, i ånden etter Jay-Z, Big L og Diplomats. Her er breiale punchlinelåter, gode historier, samfunnsengasjement (”Mother Nature” tar for seg orkanen Katrina) og takknemlig få klubblåter, selv om han resirkulerer refrenget fra ”We Are The World” i ”We Are The Streets”.
Han støttes av sultne nykommere, New York-helter som Ghostface og Nas og hete sørstatsnavn som Mike Jones, Paul Wall og Bun B. Selv i dette gjeve selskapet står Papoose på egne ben, men dessverre mangler flere av hans mest kjente låter – slik at ”best of”-merkelappen snubler litt.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 