Hjernen bak Bølgen – og Wunder-Bjarne

Siden norske kritikere er sjeldent enige i at Bølgen er en knallfilm: Her er sommerens D2-sak om manusforfatter John Kåre Raake.

I 1980-årene rakk han å debutere som tegneserieskaper med ett album om Sture Rask og bidrag i Norsk Mad, og deretter var han en trofast leverandør av Pyton-materiale i flere år. De siste årene har han slått seg opp som forfatter av filmmanus, sist altså med Bølgen som hadde norgespremiere 28. august.

Han har jobbet med reklame og rølpehumor i 30 år, men nå satser John Kåre Raake (52) for fullt på å skrive manus til spillefilmer. Den ferske karrieren har begynt bra. Først kom eventyrfilmen Gåten Ragnarok i 2013, og nå har han og Harald Rosenløw Eeg skrevet manus til Bølgen. Raake kaller filmen om en flodbølge som rammer Geiranger for Norges første katastrofefilm.

– Det er først nå teknologien som må til for å skape de effektene en film som «Bølgen» trenger, passer med hva vi får til med de økonomiske rammene vi har i Norge. Når Hollywood lager katastrofefilm bruker de minst en milliard kroner, vi hadde «bare» 50 millioner, men ville at «Bølgen» skulle bli minst like bra.

– Hva er den største utfordringen med å skrive en film der naturen nærmest spiller hovedrollen?

– Å huske at naturen ikke spiller hovedrollen. Uansett hvor bra et fjellras og en gigantisk bølge blir, er det begrenset hvor lenge det er interessant å se på bølger og fjell. Derfor ble den største utfordringen akkurat den samme som hvis vi hadde skrevet en helt «normal» film: skape ekte karakterer som vi bryr oss om og som vi ønsker det skal gå godt med. Først og fremst handler Bølgen om en liten familie som bor i Geiranger – ikke naturkreftene. Rent praktisk ligger det en del utfordringer i å fortelle en 1,5 timers filmhistorie sentrert rundt en hendelse som i «ekte» tid er over på knapt 15 minutter. Hva skjer før bølgen kommer? Hva skjer etter bølgen? Dette brukte vi mye tid på å diskutere.

Han er et ferskt navn i norsk film, men Raake har skrevet historier siden han prøvde lykken i en tegneseriekonkurranse tidlig i 1980-årene. Raake vant, og parallelt med reklamestudier på Westerdals fullførte han det Asterix- og Viggo-inspirerte tegneseriealbumet Sture Rask og oljen som forsvant, utgitt i 1986 og gjort tilgjengelig igjen av Vormedal forlag i 2013. «Den glemte actionhelten», skrev Bergens Tidende da. Det ble nemlig aldri flere eventyr med Sture Rask.

– Jeg hadde aldri tegnet så mye som en rute før, og endte med å tegne hele historien tre ganger. Men jeg har én historie til med Sture Rask på lager, men det tar lang tid og lider av mangel på finansiering.

Kort etter utgivelsen av tegneseriedebuten ble han med på lasset da tre utbrytere fra forlaget Semic startet konkurrenten Gevion i 1986. Dessverre var kontrakten Raake hadde skrevet med Semic så vanntett at det var umulig å ta med seg Sture Rask, isteden ble han altmuligmann i humorbladet Pyton. Han både skrev og tegnet, men da Raake fikk fast jobb innen reklame ble det mest Pyton-manus på fritiden. Raake var med å skape ikoniske Pyton-figurer som superråneren Wunder-Bjarne og kvisetrynet Bottolf Nerd, best kjent i henholdsvis streken til Tom Ostad og Arild Midthun, og laget tegneserie av Øivind Bluncks populære «Reidar»-figur. Han sluttet midt i 1990-årene, men vendte tilbake med Sven O. Høiby som superhelt i det kortlivede humorbladet Gorilla i 2003.

– Det er det siste jeg har utgitt innen tegneserier. Jeg tegner fortsatt for meg selv, men publiserer det ikke. Jeg er utdannet som idéskaper og tegner, og tegneserier lærte meg å fortelle historier med bilder. Når jeg skriver ser jeg for meg scenen i hodet og skriver de bildene jeg ser for meg.

Veien videre til filmmanus kan virke kort, men det var først i 2013 Raake hoppet av den faste jobben i reklamebyrået Hei! og ble manusforfatter på heltid. Han har allerede skrevet manus til en spillefilm om Snekker Andersen, som får premiere julen 2016, røper at han jobber med en økonomisk thriller, men ellers holder han kortene tett til brystet.

– Innen film bør du ha ti prosjekter på gang samtidig, for det er gjerne bare ett av disse som blir film.

– Hvor mye så dere mot faktiske hendelser i arbeidet med «Bølgen»?

– Mye. Både jeg og resten av filmteamet besøkte Geiranger flere ganger, og snakket med overlevende etter fjellraset i Tafjord i 1934 og innbyggerne som lever der i dag. Vi prøvde å finne ut hvordan det er å leve et helt vanlig liv med en dødstrussel bokstavelig hengende rett over hodet. Vi besøkte også geologene på skredsenteret, for å få et innblikk i deres hverdag, og det presset som ligger på mennesker som vet de har ansvaret for sikkerheten til over 4000–5000 menneskene som bor i bygdene rundt Geiranger. Og jeg brukte mye tid på å prøve å forstå de geologiske prosessene som foregår dypt nede i fjellene våre, og som uunngåelig leder til disse dødelige rasene. Til tross for at Bølgen forteller en historie om at geologene ”mislykkes” i jobben sin, var alle på skredsenteret utrolig hjelpsomme, og sørget blant annet for at vi kunne fly helikopter opp til selve sprekken i «Dødens fjell» – Åkneset.

Bølgen er regissert av Roar Uthaug, og åpnet Den norske filmfestivalen i Haugesund søndag 16. august. .

Opprinnelig publisert i en kortere versjon i D2.