Det er klart man blir bekymra for mediebruk når jeg hører historier om barnehagebarn som har fått «ipadnakke», men samtidig: Dagens screenagers skriver og leser også mer enn tenåringene før dem.
Dette skreiv jeg i 2006.
Aldersgruppa 16-24 år bruker medier på en annen måte enn tidligere generasjoner. Ifølge mediedøgnsundersøkelsen til Synovate MMI bruker ungdom rundt fem timer daglig foran en skjerm, tv, internett, dataspill og sms. Bare 20 prosent hadde lest noe dagen før de ble spurt, og allerede for ti år siden omdøpte den amerikanske forfatteren Douglas Rushkoff tenåringer til «screenagers».
Dermed følger automatisk bekymringen for at barn og ungdom bruker mer tid på dataspill enn på bøker, men hvorfor er vi så bekymret? Hvorfor tviholder vi på boka som mediebrukets hellige gral? For hva er det vi gjør foran skjermen? Tv er noe man mest glor på, men når tenåringene sitter foran dataskjermen går tiden med til å lese, skrive og kommunisere med andre. Den litterære verdien av blogger og chatting er kanskje ikke så høy, men ungdom skriver og leser mer enn før, og ser mindre på tv. Tv-bruket sank fra 120 minutter til 103 minutter daglig fra 2000 til 2006.
I boka Everything Bad is Good for You leker Steven Johnson seg med en parallell verden, der dataspill ble oppfunnet før bøkene, og ser for seg bekymrede foreldre og lærere: «Å lese bøker er en kronisk understimulering av sansene. I motsetning til spillenes tradisjonsrike verden – som engasjerer barna i en levende, tredimensjonal verden, fylt med bevegelige bilder og musikalske bakgrunner, kontrollert av komplekse muskelbevegelser – så er bøker bare døde ord på en side. Bare en liten del av hjernen aktiveres når man behandler det skrevne ord, mens spill iverksetter hele skalaen av menneskelige sanser og muskler.»
Opprinnelig publisert i Ny Tid.
Øyvind Holen 