Sensational: Sensasjonelt møkkete

Han er ikke på høyde med Kool Keith og MF Doom, men New York-rapperen Sensational er en av hiphopens mest eksentrisk og særpregede stemmer.

Karrieren har slett ikke vært noen dans på roser, men han er fortsatt med oss, sist hørt med et gjestevers i vinter.

Her er mine anmeldelser.

Sensational
Heavyweighter
WordSound/Tuba 2000

Det er blitt kalt “sick hop” og “ill hop”, men kort sagt er det hiphop som skylder like mye til Tom Waits som til James Brown. Undervurderte album som Jungle BrothersJ. Beez Wit The Remedy og New Kingdoms Paradise Don’t Come Cheap er pionerverk.

Sensational debuterte som Torture på nettopp J. Beez…, og Heavyweighter er hans tredje soloalbum, på det særs spennende plateselskapet WordSound.

Hører du Sensational for første gang, blir du fort overbevist om at noe er galt. Har de satt sammen rappingen med feil lydspor eller er miksen blitt forskjøvet slik at rapperen stadig er ute av takt?

Det høres ikke særlig bedre ut når Sensationals vokalstil ligger et sted mellom søvnig snøvling og monoton småpludring. Men det er nettopp annerledesheten som gjør dette, om ikke forfriskende, så i alle fall fascinerende møkkete, uryddig og vindskjevt.

Sensationals egenproduserte spor humper av gårde som en sliten lastebil på en skakk landevei, minimalistisk, lite melodivennlig og full av skjønnhetsfeil – mens han selv jabber i vei, tilsynelatende uten så stor interesse av å holde følge med musikken. Men som en grisete kontrast til en musikkform som sikler mer og mer mot hitlistene, er Sensational en frisk pust – dog med en sterk eim av hvitløk, fyll og dårlig munnvann.

Aberet i lengden er at Sensationals vokal- og produksjonsstil i lengden blir vel monoton, og et større innslag av gjesteprodusenter (som WordSounds The Spectre, Scott Harding og Prince Paul) og gjestevokalister hadde gjort seg. Drømmematchen er en duett med Kool Keith.

Sensational
Natural Shine
WordSound/Tuba 2002
4/6

Om hiphop er en by er Sensational en øde øy. Brooklyn-rapperen dukket opp under navnet Torture på Jungle Brothers’ skrudde J. Beez Wit The Remedy, og har siden gravd seg dypere og dypere vekk fra resten av hiphopnasjonen.

På sin femte soloplate er Sensational fortsatt like selvopptatt, men musikalsk har han fått en ny skakk dimensjon som følge av samarbeid med DJ Karlos og WordSounds egen Ill Saint. Natural Shine er ikke for alle, men ligner heller ikke på annet der ute.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] jeg allerede har sneiet innom hiphoporiginaler som Blackalicious og Sensational i september, føltes det naturlig å gå videre til Otis ”Madlib” Jackson jr., alias Madlib […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: