Blackalicious er tilbake

Hiphopduoen Blackalicious er tilbake med Imani, Vol. 1, deres første album på ti år og den første i en planlagt trilogi. Hør det her eller nederst på sida, og duoen har også nylig sluppet Antiquiet Sessions #23.

Her er mine anmeldelser.

Blackalicious
The Craft
Quannum/Anti/Epitaph/Bonnier Amigo 2005
5/6

Blackalicious & The Family Stone.

Hva skjedde med samarbeidet mellom rapper og DJ/produsent? Dagens produsenter har sine protesjeer, men ellers er det lommeboken som styrer forholdet mellom rapper og musiker. Dette gir færre helhetlige og originale album, og da trenger vi grupper som Blackalicious. Samarbeidet mellom rapper Gift of Gab og produsent Chief Xcel minner om fordums dynamiske duoer som Eric B. & Rakim, Gang Starr og DJ Jazzy Jeff & the Fresh Prince.

Etter solide Nia (2000) og Blazing Arrow (2002) har begge luftet vingene med soloprosjekter, men nå knesetter duoen sin posisjon som hiphopvisjonærer i slekt med OutKast og The Roots. Nytt er større innslag av tradisjonelle instrumenter, slik at musikken nærmer seg funkrock à la Parliament (George Clinton gjester) og Sly & The Family Stone.

Det er for få kongelåter og for mye eksperimentering til at dette blir en tidløs og bred klassiker, men duoens styrke er den gjennomførte helheten. The Craft kan være duoens svakeste plate, men det sier mest om de to første albumene.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Bonus: Aftenposten-anmeldelse av Gift of Gabs soloplate.

The Gift of Gab
4th Dimensional Rocketships Going Up
Quannum Projects/Epitaph/Bonnier Amigo 2004
3/6

Halvparten av Blackalicious blir bare halvparten så bra.

Fans av Quannum-kollektivet (Blackalicious, DJ Shadow, Lyrics Born og Lifesavas) vil utvilsomt finne mye å glede seg over på solodebuten til Blackalicous-rapperen Gift of Gab, men den langt fra like forheksende som hverken duoens Nia– eller Blazing Arrow-album.

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor California-rapperen har hatt lyst til å lage en plate uten sin faste samarbeidspartner Chief Xcel, for solodebuten beveger seg ikke særlig langt fra Blackalicous-stilen. Selv produsentene Jake One og Vitamin D høres ut som der på opptaksprøve på Xcel-skolen for hiphopbeats.

Ser vi bort fra dette, er Gift of Gab i sedvanlig lyrisk form, og hans fullstendig bannefri tekster vil utvilsomt appellere til de som ønsker seg en hefte dose jazza musikk og positive hiphopverdier i skolen etter De La Soul. Samtidig er Gabs evinnelige nostalgi, flere forutsigbare låter og halvveis vellykkede eksperimenter – som versjonen av Irving Berlins «Puttin’ on the Ritz» i «The Writz» – med på å forhindre at dette vil nå noe ut forbi den etablerte fanbasen. Sjekk for all del ut Nia først!