«Hvor blei det av Mr. Lif?» er kanskje ikke spørsmålet som har holdt deg våken om nettene, men plutselig deiset det inn en gladnyhet i innboksen:
Boston-rapperen har nå skrevet kontrakt med Mello Music Group, og de innleder samarbeidet med å gjenutgi det flotte 2002-albumet I Phantom.
Og her er mitt 2002-intervju med Lif.
Sage Francis er ikke ensom i den samfunnsbevisste hiphopundergrunnen. Boston-rapperen Mr. Lif lukter verdens undergang, og mener den lukter som George W. Bush.
Det var en gang for lenge siden at vi hadde noe som het «conscious hiphop», der artister som Public Enemy og Jungle Brothers viste politisk harme og svart stolthet. I 2002 er det gangsta- og partyverdiene som regjerer, så da er det bra vi også har folk som Boston-rapperen Mr. Lif. På minialbumet Emergency Rations og debuten I Phantom har han vekket til live minnet om hiphops samfunnskritiske rolle.
– Jeg tror «conscious» hiphop forsvant omtrent samtidig som hiphop ble stadig mer salgbart og styrt av de multinasjonale plateselskapene. Fest og materielle verdier er mer umiddelbart attraktivt for folk flest, og derfor er musikk som fremmer slike verdier langt lettere å selge, sier Jeffrey Haynes, best kjent som Mr. Lif.
Storpolitikk
Lif har drevet med hiphop siden 1993, og er i dag tilknyttet New York-rapperen El-Ps plateselskap Definitive Jux – sammen med andre undergrunnshelter som Cannibal Ox, Aesop Rock og RJD2. Der I Phantom er et konseptalbum om hverdagslivet inneholder Emergency Rations knallharde storpolitiske angrep på den amerikanske regjeringen – og president George W. Bush især.
I «Get Wise ’91» stiller Lif en gåte; hvem er dette?: «Using evil’s axis to ask us to all become fascists / Using our greatest fears to lash us». Svaret er så klart Bush junior – eller som Lif presist sier det: «I could smell the dawn of Armageddon when this dick was elected».
– Lukter du fortsatt Armageddon?
– Like klart som stanken av forurensningen som flyter gjennom lufta. Jeg er overrasket over hvor lite politisk respons mot presidenten vi har sett fra hiphopmiljøet så langt – og jeg kan bare håpe at flere tør å si fra.
Der Emergency Rations er storpolitisk er I Phantom en mer personlig utforskning av enkeltindividets rolle i det amerikanske storsamfunnet – Lifs egen vri på Den amerikanske drømmen.
Albumet starter med drømmer, fortsetter med den grå hverdagen og kampen for å tilpasse seg, før det slutter med en krass gjennomgang av det sosiale nettverket i USA. Det høres kanskje ut som en mellomfagsoppgave i sosiologi, men selv om albumet ikke er 100 prosent vellykket er det et modig og fascinerende forsøk på å oppdatere og personifisere Public Enemys It Takes A Nation Of Millions To Hold Us Back for 2000-tallet.
Forvirret og utstøtt
– Dette er tidsalderen for umiddelbar tilfredsstillelse. Da jeg var liten ble jeg fortalt at «haste makes waste», og det er dette jeg tror vi nå er vitne til på et omfattende plan i USA. Multinasjonale selskaper og regjeringen ofrer vår livskvalitet for å tjene mer og raskere penger; det er det albumet handler om.
– Er det plass til kritiske røster som deg selv i USA i dag?
– Det er veldig god plass! Jeg tror mange føler seg bortkomne, forvirrede og utstøtte. Plater av dette slaget fungerer som en liten bekreftelse på at det er flere av oss, at vi bryr oss og kan si fra. Jeg tror vi alle ønsker å leve under en regjering som faktisk bryr seg om sitt folks mentale og fysiske helse, men vi vet rett og slett ikke hvordan vi kan få brukt makten vår til å få et slikt samfunn.’
Bonus: Anmeldelse av Emergency Rations.
Mr. Lif
Emergency Rations EP
Definitive Jux/MNW 2002
Gjennom en sju låter sterk ep viser Boston-rapperen Mr. Lif hva hiphop handler om: Tøffe beats, spreke lydeffekter, selvsikker språksjonglering, fandenivoldsk sinne og ikke minst tankevekkende og originale tekster.
Ta bare juvelen i kronen, den egenproduserte «Home of the Brave» – et fabelaktig angrep på det politiske klimaet i USA etter 11. september: «Bush disguises bloodlust as patriotism / Convincin’ the livin’ to love Operation Let’s Get ‘Em / But when they realized we don’t support their attacks / They needed something to distract, huh? Anthrax», rapper motorkjeften.
Minialbumet åpner like godt med at Lif er «missing in action» på bakgrunn av sine sterke meninger – muligens bortført av regjeringsagenter? Grensen mellom virkelighet og fiksjon ble så bortvisket da Lif ble etterlyst via plateselskapets nettsider (han har dukket opp igjen nå).
Musikken ved Lif, El-P, DJ Hype, Fakts One og Edan er også fantastisk; sistemanns rapping og produksjon imponerer slik at det bare er å starte jakten på hans soloalbum Primitive Plus fra tidligere i år. Og samtidig starter nedtellingen til Mr. Lifs I Phantom-album senere i år.
Opprinnelig publisert i Dagsavisen.
Ett svar på “Mr. Lif: Lukten av Armageddon”
[…] selve saken her. Mer politisk hiphop […]