Norge tar (fortsatt) ikke India-bølgen

I 2006 var det glødende interesse for India-bøker i Tyskland, Sverige og Storbritannia. I Norge var det iskaldt.

Og situasjonen er vel fortsatt den samme i dag?

KIRAN DESAI, FOTO: PEN

70 indiske forfattere og 173 indiske forlag dro i oktober 2006 til Frankfurt, der India for første gang på 20 år var hovedtema under høstens bokmesse. I Tyskland snakkes det nå om en India-hype, med 50 oversatte bøker fra Indias rundt 24 regionale språk bare i år. Dermed vil vel Norge oversvømmes av bøker fra og om India neste år? Eller?

– Utviklingen vil overhodet ikke påvirke det norske bokmarkedet, med mindre en indisk bok blir en internasjonal bestselger av typen Guden for små ting av Arundhati Roy. Eller en forfatter blir hyppig omtalt som en viktig ny stemme, som Pankaj Mishra. Han er forresten ennå ikke er oversatt til norsk, sier Jan Kjærstad.

Heller ikke Kjell Olaf Jensen, leder i Norsk Pen, tror vi får noen India-bølge i Norge.

– Jeg har ikke inntrykk av at norske forleggere drar til Frankfurt for å studere landet som presenteres, snarere møter de bare de samme kollegene de møter hvert år, mener Jensen.

– Traurige greier
I Tyskland, Storbritannia og USA er India-bølgen alt i full sving. I Sverige kritiseres de største forlagene for å henge etter, men samtidig kommer det i høst ut flere bøker med India-tematikk fra svenske forfattere, fra Zac O’Yeahs burleske krimroman Tandooriälgen – der Göteborg har skiftet navn til indiske Gautampuri – til reportasjebøker, antologier og essaysamlinger. Interessen øker også eksplosivt i USA og Storbritannia, og i høst stakk den engelsk-indiske forfatteren Kiran Desai av med den prestisjetunge britiske Man Booker-prisen for romanen The Inheritance of Loss.

Hva med Norge? Kan norske lesere rulle seg i spreke indiske romaner og opplysende faktabøker om verdens nest mest folkerike land? Nei, India-bølgen har ennå ikke krysset svenskegrensen. «Oversatt litteratur er traurige greier. Det selger så dårlig,» sa Per Bangsund i Kagge Forlag til Dagsavisen da han forklarte at forlaget ikke vil utnytte sin opsjon til å gi ut Booker-vinner Desai på norsk. En sjekk hos de største norske forlagene resulterte da også i følgende stutte liste over den norsk-indiske bokhøsten:

• Pax har gitt ut romanen Tidevannslandet av indisk-amerikanske Amitav Ghosh, og oversatte dikt fra Buddhas tid fra sanskrit og pali i Brødrenes sanger.
• Gyldendal har gitt ut Magiske frø av V.S. Naipaul, oppfølgeren til Willi Chandra.
• Gyldendal Fakta har gitt ut Asia. En kokebok, blant annet om indisk mat.
• Wera Sæthers barnebok Mammaritahuset (Cappelen) foregår i India.

– Vi følger absolutt med på det som blir tilbudt fra India, og det er sant at det er mye for tiden. Men foreløpig har vi ikke falt helt for noe, og da kaster vi oss ikke på noen bølge. Spørsmål om utgivelser fra India tror vi heller ikke at har noe med støtteordninger å gjøre, sier Birgit Bjerck, sjefredaktør i Pax.

Film og dans
I Sverige peker man på en eksplosiv interesse for indisk film og dans som delforklaring på bokflommen, og den norske bokbransjen har spådd et gjennombrudd for indisk litteratur siden antologien India forteller kom ut i 1992. «Tidligere leste vi for eksempel ikke indisk litteratur i Norge. Nå er det helt vanlig,» sa forlagsredaktør Aase Gjerdrum til Aftenposten i 1998, og samme år skrev VG at «indisk litteratur er snart like hot som en tandoori chicken» i en anmeldelse av Kiran Desais Guruen i guavalunden.

Snarere har det bare vært snakk om gjennombrudd for enkeltforfattere, gjerne indiske emigranter, som Salman Rushdie, Anita Desai (mora til Kiran), V. S. Naipaul, Vikram Chandra, Rohinton Mistry, Vikram Seth og Arundhati Roy. Deres suksess har ikke automatisk gjort det noe enklere for andre indiske forfattere å bli oversatt til norsk.

– Jeg får nesten uttrykke meg med en språkvending fra Tusen og en natt: Det jeg vet om indisk litteratur kan du skrive på din lillefingers negl, sier Jan Kjærstad.

– Men jeg noterte meg at de norske avisene skrev forunderlig lite om at India var i sentrum på Frankfurtmessen. Men kanskje vi, med litt flaks, får Kiran Desais nye bok på norsk med tid og stunder. På den andre siden er hun er representant for den indiske litteraturen vi kjenner, den som skriver på engelsk og ofte av indere som har vært bosatt i England eller USA fra ungdommen av. Siden India har over én milliard innbyggere, innbiller jeg meg at det må finnes ypperlig litteratur som skrives på for eksempel telegu, tamil, kannada eller gujarati. Men for å finne denne, er nok et norsk forlag avhengig av at utenlandske forlag har funnet den først.

Etterlyser nysgjerrighet
Men hva er årsaken til det labre tilbudet av indiske bøker i Norge? Er markedet for lite, publikum uinteressert, støtteordningene for dårlige eller følger ikke forlagene med i timen?

– Det er nok en kombinasjon. Forleggerne er ikke ivrige nok, støtteordningene ikke gode nok, og det kan også hende at det norske publikummet er for lite interessert i hva som skjer rundt i verden. Situasjonen er ganske deprimerende, og de fleste land, bortsett fra USA og Storbritannia, er for dårlig prioritert. Du kunne like gjerne spurt om tysk, fransk, kinesisk, afrikansk, kongolesisk eller iransk litteratur, mener Kjell Olaf Jensen.

Jan Kjærstad mener norske forlag har en imponerende liste med oversatte bøker til å være et lite land, også fra land utenfor Vesten, og at vi relativt sett er mye bedre stilt enn for eksempel USA. Men han er samtidig ikke i tvil om at det kan bli bedre.

– Siden norske forlag har problemer med å selge norsk skjønnlitteratur som er annerledes, vil de selvfølgelig ha enda større problemer med å selge, la oss si, oversatt indisk litteratur som er annerledes. Innkjøpsordningen er god og norske forlag er gode. Men begge kan bli bedre. Og norske lesere kan bli mer nysgjerrige.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: