Øyvinds julekalender, luke 4: Y – The Last Man

Dagens anbefaling: Brian K. Vaughan har vært tungt involvert i tv-suksesser som Lost og Under the Dome, men når skal noen dramatisere tegneseriene hans, som Ex Machina, Saga eller Y: The Last Man?

Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt min egen Tegneserienes historie. Bla i den her.

Brian K. Vaughan, Pia Guerra m.fl.
Y: The Last Man Vol. 7: Paper Dolls
Vertigo/DC Comics 2006

Den revitaliserte Vertigo-etiketten fortsetter med den sjuende boka i denne flotte science fiction-serien.

Tenk deg at du var det eneste gjenlevende mannebeinet på jorda etter en mystisk global epidemi, og at du var mer ettertraktet enn en naken Robbie Williams på glamourmodellenes årsmøte.

Høres det fett ut? Det er det ikke, bare spør Yorick Brown. Han er den eneste overlevende, men forlovet med en dame på den andre siden av jordkloden.

Plottet minner om Stephen King-mammuten The Stand, men den nye Vertigo-favoritten Brian K. Vaughan har flere skjorteermer fylt med ess og jokere. Y: The Last Man er smart science fiction, som klarer å sjonglere et stort rollegalleri og stadige sidesprang i jakten på vaksinen – uten at det føles påtvunget eller kjedsommelig.

Opprinnelig publisert i Rocky.

Bonus: Bergens Tidende-anmeldelse av Fables, The Losers og Y: The Last Man. 

Tre nye Vertigo-serier byr på underholdende og original genrelek.

Bill Willingham, Lan Medina m.fl.
Fables Vol. 1: Legends In Exile
Vertigo/DC Comics 2003
4/6

Vertigo har gitt oss blinkskudd som Sandman, Preacher, 100 Bullets og The Invisibles, og flere nye serier viser at forlaget ikke mister grepet – selv om seriene ikke er helt på toppnivå foreløbig.

Veteran Bill Willingham gir en frisk vri på fantasygenren med Fables, der klassiske eventyrfigurer er tvunget i eksil fra Eventyrland og strever i dagens New York. Første historiesyklus er en klassisk ”whodunnit”-krim, der vi møter Snøhvit (som har skilt seg fra sin prins), Jack (han med bønnestengelen) og Skjønnheten og Udyret (som går i ekteskapsrådgivning). Den store stygge ulven er loslitt privatdetektiv, men det er eventyrfigurene som underholder mest – ikke krimintrigen.

[2014-kommentar: Nå viste deg seg kjapt at Fables var mer gjennomtenkt og finurlig enn første bok ga inntrykk av, så da serien startet som biserie i Nemi i 2006 senere var det på tide å oppgradere til en høyst fortjent 5-er.]

Andy Diggle og Jock
The Losers Vol. 1: Ante Up
Vertigo/DC Comics 2004
4/6

Der Fables leker med fantasy er The Losers en blanding av action, spionasje og hardkokt krim à la 100 Bullets.

Seriens ”tapere” er en superhemmelig CIA-affilert gruppe, som mirakuløst overlever et attentatforsøk fra sine overordnede. Nettopp derfor bestemmer gruppen seg for å slå tilbake og avsløre grumset og ulovlighetene som gror i CIA-systemet.

The Losers er mer sjangertro enn Fables, men opptakten virker lovende – og byr på en heftig miks av action, korrupsjon og politiske intriger som er mer underholdende og intelligent enn de fleste filmer av samme skole.

Brian K. Vaughan, Pia Guerra og José Marzán jr.
Y: The Last Man Vol. 1: Unmanned
Vertigo/DC Comics 2003
4

Med Y: The Last Man beveger vi oss over i science fiction, og et plot vi kjenner fra Stephen Kings The Stand og flere andre sf-historier: Et mystisk virus utrydder store deler av verdens befolkning.

Men her er det alle klodens menn som bukker under, med unntak av unggutten Yorick Brown. Det som i utgangspunktet virker som den ultimate seksuelle fantasien, utvikler seg raskt til noe langt mørkere og uforutsigbart når det nye samfunnet raskt fraksjonerer seg som følge av maktkamp, misunnelse, hat og utrygghet – med Yorick som ufrivillig sentrum.