Øyvinds julekalender, luke 9: Batman – Nattens ridder

Frank Miller er tilbake med Batman: DK III – The Master Race, denne gang i samarbeid med forfatter Brian Azzarello og tegner Andy Kubert.

Da er det kanskje på tide å finne de to forgjengerne fram igjen. Den første fra 1986 er en udiskutabel klassiker, men var jeg for streng med 2001-oppfølgeren The Dark Knight Strikes Again?

Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt Tegneserienes historieBla i den her. Mer Frank Miller her og her, mer Batman her.

Frank Miller
Batman: Nattens ridder slår til igjen nr. 1 av 3
Egmont Serieforlaget 2002
4/6

Når Frank Miller vender tilbake til helten han revolusjonerte på midten av 80-tallet, gir han oss en langt mer fargesprakende, karikert og actionpreget Batman. Morsomt, men ikke så mye mer.

Året var 1986. Den 29 år gamle amerikaneren Frank Miller hadde allerede skapt seg et navn med superheltserien Daredevil og science fiction-serien Ronin, men ingen var forberedt på det mesterverket han nå skulle levere. Batman: The Dark Knight Returns tok superhelten åndelig tilbake i tid til sine dystre og skyggefulle røtter på 1930-tallet, og historisk framover i tid med en mørk framtidsskildring av Gotham City.

Serien var knivskarpt gjennomført og regissert, med et vell av spennende fortellerknep, fantasifull layout og en engasjerende historie. Sammen med Watchmen av Alan Moore og Dave Gibbons revolusjonerte The Dark Knight Returns den amerikanske serieindustrien – og førte til et rush av serier som var tilnærmet mer realistiske og mørke i tonen – samt en Batman-bølge som kulminerte med Tim Burtons filmatisering.

Siden har Miller stort sett holdt seg unna superheltsjangeren, men i fjor overrasket han alle med å annonsere en stor oppfølger av Batman-serien. DK2: The Dark Knight Strikes Again er en av tegneseriebransjens mest etterlengtede oppfølgere, og Egmont Serieforlaget er raskt ute med en norsk oversettelse av den tre bind og vel 240 sider lange serien. Så raskt at tredje og siste nummer fortsatt ikke er utgitt i USA.

Nattens ridder slår til igjen er ingen gigantisk skuffelse à la Star Wars Episode I, men samtidig er Miller langt unna originalens høyder. Men det begynner svært lovende: Tre år er gått siden hendelsene i originalen; USA har utviklet seg til en tyrannisk politistat som holder kontrollen ved hjelp av noen få lojale superhelter. Resten av de gamle heltene er drept eller holdes som slaver.

Men Batman planlegger revolusjon: «Tålmodigheten min er slutt. Tiden er inne», freser han og setter i verk en plan for å frigi de fangede superheltene og gjøre klar til den siste kampen. Historien minner ikke så rent lite om en annen superheltklassiker, nemlig Chris Claremont og John Byrnes X-Men-serie «Days of Future Past».

Men det er tydelig at Miller har ønsket å lage en ganske annen serie denne gang. Der originalen var dyster, realistisk og holdt i en fortettet fortellerstil med filmatiske fortellerknep, er Nattens ridder slår til igjen et fargesprakende eventyr med fokus på trikoter, fantasiflukt, voldsomme parodier og overdrevne actionscener.

På samme måte som Alan Moore og seriene han gir ut på forlaget America’s Best Comics (noen av seriene derfra finnes på norsk i bladet Terra Incognita), virker det som Miller ønsker et oppgjør med alle de dystre seriene han var fødselshjelper for. Det er nærmest som han skriker «Hei du! Superhelt-tegneserier er først og fremst fargerik og underholdende fantasiflukt»!

Og der originalen kunne leses uten stor kjennskap til forlaget DCs superheltunivers, er oppfølgeren mer begravd i forlagets heltehistorie – med helter og skurker som Atom, Flash, The Question, Lex Luthor, Wonder Woman, Brainiac og Captain Marvel i viktige roller.

Og fans av originalserien vil nok også reagere på Millers tegnestil. Han bruker store ruter, tegner klumpete og karikerte figurer med enorme hender og føtter, mens hans kone Lynn Varley pakker det inn i voldsomme farger framfor originalens blåtoner og mørke skygger. Kort sagt, stilen minner langt mer om de overdrevne karikaturene i Millers Sin City enn originalens realisme.

Miller skal ha ros for ikke å ha laget en blåkopi av originalen, selv om jeg innerst inne nok hadde håpet på nettopp det. Der Nattens ridder vender tilbake står som det definitive oppgjøret med superheltserienes virkelighetsflukt, er oppfølgeren mer som «business as usual» å regne. Millers sans for overdrivelse og storslagen action gjør det underholdende for fans av Miller, Batman og superhelter, men ikke så voldsomt mye mer.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] en respektabel jobb. Han er også supersterk, og klarer nok å banke skiten ut av både Superman, Batman, Spider-Man, Hulk og til og med Kung Fu […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: