Øyvinds julekalender, luke 10: Tore Hund

– Tore Hund er mitt alter ego, forteller 27-åringen.

– Alle har et forhold til tegneseriemediet, men det er mange som blir svært forbauset når de møter en ekte tegneserieskaper. Kan du leve av det, spør de.

– Kan du leve av det?

– Det går på et vis, men jeg må være oppfinnsom.

Olsen er et forholdsvis ubeskrevet blad. Han har tegnet profesjonelt siden 1990, og har Teenage Mutant Hero Turtles, Sesam Stasjon og flere småserier i Pyton og Forresten på samvittigheten.

Nå arbeider han med sitt kommende solohefte Tore Hund fra Jippi forlag. Men penger tjener han på mer kommersielle oppdrag. Han har laget tegneserier til internt informasjonsbruk i Telenor, ENØK-serier for Landbrukshøgskolen i Ås og arbeider med CD-ROM-utgaven av Mummitrollet.

– Tegneserier fungerer ypperlig som informasjonsmedium.Tenk hvor mange som ville stoppet opp og lest en helsides avisannonse i tegneserieform. Infotegneserier egner seg spesielt bra overfor barn og ungdom, i Danmark har man utgitt informasjon om ungdom og seksualitet i serieform.

– Men blir ikke en serie om en serietegner vel internt?

– Det blir lett til at man lager tegneserier for den indre kretsen i seriemiljøet, men jeg har prøvd å skrive historien muntlig og lettfattelig. Hovedproblemet for norske serieforlag som Jippi og No Comprendo i dag er heller dårlig distribusjon.

Olsen forteller at han har kjempelyst til å lage en større eventyrserie i Asterix– og Valhall-tradisjonen. Et skikkelig eventyr fra gode, gamle dager i Norge, tegnet i en Kittelsen-aktig strek.

– Men jeg må ha økonomisk trygghet før jeg kan satse på noe slikt, og i dag er det ingen norske forlag som vil satse på slike store verk, sukker Olsen.

Sproing-prisen deles hvert år ut av Norsk Tegneserieforum til beste norske og utenlandske tegneserie. Donald-tegner Carl Barks stakk av med utenlandsprisen for den over 40 år gamle «Onkel Skrue og Marco Polos skatt», rett foran nesa på Alan Moores Swamp Thing.

Bonus 1: BT-anmeldelse av første (og siste) nummer av Tore Hund.

Tore Strand Olsen
Forresten presenterer: Tore Hund & Co. nr. 1
Jippi Forlag 1998

Heftedebut sprekkfull av upretensiøs moro og fargerike figurer.

Tore Strand Olsen stakk av med tegneserieprisen Sproing for sin første historie om Tore Hund, men den nidkjære serieskaperen med hundehode er heldigvis bare en av flere artige figurer i denne heftedebuten.

Først og fremst viser Tore Hund & Co. at Olsen er i ferd med å utvikle seg til en av de viktigste serieskaperne med bakgrunn fra seriebladet Pyton. Etter at Pyton gikk inn ble flere norske tegnere hjemløse, men med Frode Øverlis Pondus i spissen er mange i ferd med å nå et større norsk publikum.

Olsen har noe av den samme enkle og ekspressive tegnestilen som Øverli, og deler også den absurde humoren. Men der Øverli er svært frekk i tonen har Olsen en mer naiv, barnslig og uskyldig humor. Og mens Øverli har finsmidd sine «punchlines» ligger Olsens styrke i veien mot poenget.

For eksempel er historien om satanisten Christian med sine overforståelsesfulle foreldre langt morsommere underveis enn i selve sluttpoenget. Også «Mambo» gjør seg bedre i utvidet langversjon enn seriens opprinnelige stripeformat.

Tore Hund & Co. er en frisk og uhøytidelig samling tegneserier med høy underholdningsverdi. Skal man trekke internasjonale paralleller er det fristende å nevne Peter Bagges soloantologi Neat Stuff, selv om Olsen må bli hakket vassere i tekst og tegning før han når opp til Bagges nivå. Men det er ingen tvil om at han er av Norges mest lovende serieskapere i dag. Får han økonomisk anledning til å slippe seg løs kan han nå virkelig langt.

Bonus 2: BT-forhåndssak om Sproingprisen 1998.

De etablerte serieforlagene er skubbet vekk fra tegneseriens norske Oscar-pris Sproing. Blant de fem nominerte til beste norske er det bare Lars Lauviks Wildlife som blir gitt ut av noen av de store. Wildlife går fast i seriebladet Ernie fra Bladkompaniet, og serien stakk også av med førsteprisen i Bergens Tidendes seriekonkurranse.

Lauvik får selskap fra Hordaland av Jens K. Styves «Teiknaren har ordet» fra heftet finnfinnfinn (Jippi forlag). Årets favoritt er utvilsomt Lars Fiske med sin strøkne albumdebut Matje – debutanten (No Comprendo Press). Til slutt er serieantologien Forresten (Jippi forlag) representert med to serier:
Tore Strand Olsens «Tore Hund» og «Hvor er du om 3 sekunder» av Robert Sørensen og Rune Borvik.

Bladkompaniets oversatte Vertigo-serier dominerer i klassen for beste utenlandske tegneserie med «Swamp Thing: Anatomitimen» og Predikanten:
Texas!. Ellers henger Carl Barks stadig med, gjennom en nominasjon for «Marco Polos skatt» fra Donald Duck & Co nr. 27 (Egmont). De siste nominasjone går til Peter Madsen for Valhall 10: Gudenes gave (Egmont) og Joe Bar Team 3 av Stephane Deteindre (Bonnier/Semic).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: