Øyvinds julekalender, luke 16: Carl Barks’ gullbøker

Donald drar til Norge, og Carl Barks lurer inn sin eneste signatur i den trettende «jubileumsboken».

Lekkert innbundet, med fine farger og håndteksting presenteres Barks’ verk litt hulter til bulter. Man har i hovedsak konsentrert seg om hans minst kjente serier. Forhåpentligvis kan denne bokserien fortsette til man har Barks komplett.

Et av høydepunktene i denne boka er Donald og kompani sin reise til Norge. Barks sendte ofte ut endene sine på eventyr i fremmede land. Barks selv var så og si aldri på reisefot, men hentet inspirasjon fra sitt yndlingsblad National Geographic.

Da han i en avis leste om lemenvandringene, og senere fikk et eksemplar av National Geographic i posten med bildespesial fra de norske fjorder var «Lemenjakten» født. Et lemen stikker her avgårde til Norge med onkel Skrues eneste kombinasjon til pengebingen rundt halsen.

Det tok nesten 20 år før «Lemenjakten» ble gitt ut i Norge, og Norge fikk da navnet Ostandia. På 70- og 80-tallet ble det ansett som tabu å oppgi land under sine rette navn i Disney-seriene.

I en annen av historiene i boka, «Det magentarøde frimerket», forandret man Britisk Guyana til Corombia, og tegnet samtidig like godt om hele kartet av Sør-Amerika.

Dette forteller litt om hvilke store restriksjoner Barks jobbet under. Samtidig hadde Barks ingen anelse om hvem som leste hans serier, eller om hva de synes. Og leserne hadde ingen anelse om hvem det var som tegnet de beste Donald-seriene. En gang snek Barks faktisk inn sitt navn i seriene. I «Kalkunmiddagen» har Donald en boks med «Barks Dog Soup» i skapet.

Opplysningene om Barks og hans verk kommer fram i Stefan Diös’ utmerkede artikkel i boka. Jeg ønsker meg flere artikler og mer bakgrunnsinformasjon om Carl Barks personlig i disse bøkene.

Det tror jeg også flere lesere vil være enige i.

979100

Bedre presentasjon av Barks historier finnes ikke på norsk.

Da Donald Duck & Co debuterte på norsk i 1948 var tegneren Carl Barks grunnstammen i bladet. Nøyaktig 50 år senere er Barks ikke bare grunnstammen i Donald-bladet, men også den viktigste drivkraften for Norges største tegneserieforlag, Egmont. Den klart beste presentasjonen av Barks’ serier på norsk er «jubileumsbøkene»: 190 sider med lekre farger, behagelig håndtekst og stilig og solid innbinding.

I Ekte vare er det onkel Skrue og hans evige jakt på penger som står i fokus. Barks skapte Skrue fordi Donald trengte en rik onkel i «Jul på Bjørnefjell», men med tiden stjal Skrue stadig mer av showet fordi hans stadige gulljakt førte ham ut på spennende eventyr.

«[Skrue er] ingen moderne kapitalist, men snarere en self-made storfyrste, det nye landets adel, en lett skremmende kombinasjon av aggressiv nytenker og skruppelløs utbytter» skriver Jakob Stegelmann i forordet.

Ekte vare er julegaven du kjøper til deg selv, bedre presentasjon av Carl Barks’ historier på norsk finnes ikke. Men virkelige feinschmeckere foretrekker Barks i engelsk språkdrakt. Han var også en språksjonglør, noe som går tapt i de norske oversettelsene.

Carl Barks med flere
Donald Duck & Co: De komplette årgangene – 1952 I
Egmont Serieforlaget 1999

979101
Carl Barks
Donald Duck: Tidløse perler
Egmont Serieforlaget 1999

Donald med stive permer.

For å selge bokserien med de første årgangene av bladklassikeren Donald Duck & Co har forlaget Egmont blant annet rykket inn helsides annonser i Dagens Næringsliv. Og hvilket bind passer ikke bedre for DN-leserne enn høstens nummer fem?

For her finnes to klassiske Carl Barks-leksjoner i sosialøkonomi: Historien om da Skrue mister alle pengene sine i en tornado og vinner dem tilbake ved å selge egg for én million kroner stykket (i 1952 attpåtil). Årsaken er så klart at ingen andre orket å arbeide når de hadde fått kloen i Skrues millioner. Leksjon nummer to kommer når Donald forsøker å hamstre i sjeldne mynter, men ender med 20.000 kroner i gjeld til Skrue etter å ha oversvømt markedet.

Tar vi med at klassikeren «Donald på Grønland» også er med i boken, er det ikke rart heftet ble en slik suksess i Etterkrigs-Norge. Men seriens trofaste gjenopptrykk fører også til blasse farger, trøtt maskinteksting og mindre interessante bihistorier, noe som understreker at samlingen mest er for nostalgikere.

Noe annet med den pågående gullbokserien, for sjelden har tittelen Tidløse perler vært mer treffende. Ni klassiske Carl Barks-historier fra perioden 1946-1966, med klassikere som «Gullklumpbåten», «Pygméindianernes land» og «Det store elvebåtracet» mellom permene. Selv norske bedriftsledere må smelte for denne.

979104

Carl Barks
Donald Duck: Uten utløpsdato
Egmont Serieforlaget 2000

Surner aldri.

2000 var året to virkelige seriegiganter takket for seg: Charles Schulz, mannen bak Knøttene, og Carl Barks, mannen som ga liv til Donald Duck og nevøene, og skapte onkel Skrue, B-gjengen, Petter Smart og en rekke andre figurer som er en del av begrepsapparatet vårt i dag.

Schulz’ serier er aldri gitt ut i tilfredsstillende utgaver her i Norge, men for Barks har vi Egmonts fortreffelige “gullbok”-serie. Samlingene begynte i 1984 som en presentasjon av Barks’ mindre kjente og uoversatte serier, og har følgelig fått en noe tilfeldig sammensatt profil.

Men innbinding, håndteksting, forord og fargelegging er prima, og dette er utvilsomt den beste norske presentasjonen av Barks. Det eneste aberet er at Barks’ fargerike språk blir langt gråere i norsk oversettelse, men med unntak av forlengst utsolgte The Carl Barks Library er det vanskelig å få tak i tilfredsstillende amerikanske samlinger til bokhylla.

Uten utløpsdato bærer sin tittel med ære, og det er vel egentlig nok å nevne at klassikeren “Gullhjelmen” og debuten til Skrues erkerival Gulbrand Gråstein innleder og avslutter boka. Dette er pensum!

659730

Carl Barks
Donald Duck: Carl Barks julespesial
Egmont Serieforlaget 2002
5/6

Årets julehefte.

I strømmen av dårlige amerikanske avisserier, opptrykk og halvgode norske helter i årets julehefter skinner denne boka med Carl Barks’ eviggrønne Disney-juleserier som en enslig stjerne i toppen av et vissent juletre.

Carl Barks julespesial er i underkant av 200 sider julestemning med stive permer og enda stivere pris. Boka er gitt ut nærmest i hemmelighet, i et forsvinnende lite opplag sammenlignet med de tradisjonelle juleheftene – men er verdt jakten.

Historiene er plukket fra hele Barks’ karriere – fra 1945 til 1963. Vi kunne godt fått Barks’ i særklasse største juleklassiker, «Jul i Pengelens», en gang til, men fokus er rettet mot Barks’ mindre kjente serier. Den eneste virkelige klassikeren er Skrues debut som seriefigur, «Jul på Bjørnefjell» fra 1947, men sjansen er stor for at du finner nok å glede deg over allikevel.

Selv gledet jeg meg stort over et gjensyn med «Rakettstekt kalkun» fra 1959 – historien som var tungt medskyldig i at kalkun ble fast kost på julemenyen i Holen-familien. Det er bare onkel Skrue som ikke kommer i julestemning av disse seriene.

Er du Barks-fan har du lest de aller fleste historiene tidligere, men de er uansett så gode at det er morsommere å lese de om igjen for nte gang sammenlignet med de andre av årets julehefter. Og denne holder flere juler!

[2015-kommentar: Gullbøkene ble utgitt årlig siden 1984-2002, bortsett fra i 2001, og dette ble den siste i serien.]

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

754801

TEGN-notis: Ettertraktede jubileumsbøker

De årlige ”jubileumsbøkene” med Carl Barks’ Disney-serier er ettertraktet vare på bruktmarkedet. Den første boken i serien fra 1984 koster 1000 kroner hos Lucky Eddie i Oslo.

– Pene utgaver av de to eldste bøkene fra 1984 og 1985 går for 1000 kroner stykket. Er bøkene slitt, går de for 500 kroner. Det er stor etterspørsel etter disse bøkene, og de går stort sett ut igjen med en gang vi har fått dem inn, sier Marius Haga hos Lucky Eddie til VG.

Det kom ut nye jubileumsbøker med Barks-serier hvert år siden 1984 og fram til i fjor, men Egmont har ingen planer om å trykke opp igjen bøkene.

– Vi hadde tjent masse hvis vi hadde trykket disse bøkene opp igjen, men nei, det kommer ikke på tale. Da serien ble lansert, ble de beste historiene trykt først, og kvaliteten avtok utover i serien. Det finnes bedre måter å presentere Carl Barks på, sier Svein Erik Søland, sjefredaktør i Egmont Serieforlaget.

Hvilket, må TEGN tilføye, er det reneste sludder. De første jubileumsbøkene trykket på ingen måte de beste Barks-seriene, men konsentrerte seg om å gi ut historier som aldri eller sjelden var gitt ut på norsk. Men at det finnes bedre måter å presentere Carl Barks på, er vi enige i.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: