Øyvinds julekalender, luke 18: Riskhospitalet

Det må være lov å si at Frode Øverlis Riskhospitalet aldri var spesielt morsom? Heldigvis gikk det bedre med Pondus.

Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt min egen Tegneserienes historieBla i den her.

Mer om Pondus herher, her, her, her, her og her.

Frode Øverli
Riskhospitalet
Schibsted Forlagene 2004
3/6

Riskhospitalet nådde aldri de samme høyder som Pondus, men for Frode Øverli-fans er dette en fin komplettering.

En skulle tro det var mer enn nok å fortelle skrøner og eventyr om Pondus, Jokke og deres verden, men i 1999 utvidet Frode Øverli repertoaret med stripeserien Riskhospitalet. Serien om den hardt prøvede sykehusdirektør Raptus og hans inkompetente og/eller sprut gærne stab var en bijobb for Øverli i et par år, helt til Pondus tok over i så sterk grad at Riskhospitalet ble nedlagt.

Forlaget beskriver serien som «den glemte serien, klassikeren som måtte gå inn for at verden skulle få Pondus i stedet». Noe som selvsagt er en grov overdrivelse. Riskhospitalet var aldri i nærheten av klassikerstatus, men serien ga Øverli en anledning til å gå tilbake til sine vulgærhumoristiske røtter i bladet Pyton.

Figurene i Riskhospitalet er kun typetegninger, uten de mangesidige personlighetene som befolker Pondus. Vitsene svirrer rundt de samme temaene; groteske ulykker, mislykket kirurgi, gale vitenskapsmenn, kroppslige misdannelser og medisinsk udugelighet. Det er til tider ganske morsomt, men sklir vel så ofte over i dårlige ordspill og forutsigbare blødmer.

Der personlighetene og vitsene har et b-preg, er Øverli sikker som Dovrefjellet som tegner. Elsker du streken og tonen i Pondus, kommer du ganske sikkert til å like denne boken.

Dette er en komplett samling av Riskhospitalet-seriene med stive permer og hyggelig utsalgspris – med fem sider av Pyton-forløperen «Hospitalet» pluss noen Pondus-striper som bonus. Det er en lekker utgivelse for Øverli-fans, men foretrekker du Riskhospitalet fremfor Pondus bør du innlegges – og lobotomeres av dr. Kalinka.

PS! Boken er lansert i et førsteopplag på 32.000 eksemplarer, noe som er norsk rekord for en innbundet tegneseriebok. Men når får vi Øverlis serier om rockebandet Deep Shit Junkies og de siamesiske tvillingene Birger-Egil i samlet utgave?

Frode Øverli
Riskhospitalet
Bladkompaniet 2000

Frode Øverlis andre stripeserie når ikke helt Pondus-nivå – ennå.

Riskhospitalet er Frode «Pondus» Øverlis versjon av tv-serien Chicago Hope; plassert i et univers hvor Pondus ville følt seg hjemme. Og trolig er det samme univers, for Jokkes hardt prøvede psykiater dukker opp i en av dette albumets striper. På Riskhospitalet tatoverer dr. Dinky inn telefonnummeret sitt i pannen på de vakre damene han opererer, dr. Kalinka varmer opp til operasjonene med en halvliter konjakk og professor Fyse bedriver mystiske eksperimenter med padder og spaghetti i kjelleren.

Riskhospitalet startet opp som biserie i det kortlivede humorbladet Geek, har fortsatt i Serieparaden og går nå fast i Dagbladet hver lørdag, og dette albumet er en samling av de første stripene i seriene. Selv om Øverli demonstrerer sin finslepne humoristiske timing og gode karaktertegninger, er Riskhospitalet fortsatt ikke mer enn en litt grunnere og mindre morsom fetter av blinkskuddet Pondus.

Humoren er i snitt hakket råere enn i Pondus; en miks av anarkismen i Bud Graces Ernie og tøylesløsheten i salige Pyton, dog etter at de verste spy- og avføringsvitsene er filtrert bort. På sitt beste matcher Riskhospitalet de beste vitsene i Pondus, som når sykehusets hjelpeløse direktør Raptus vandrer rundt i korridorene og konfronteres med de mildt sagt eksentriske arbeidsmetodene på sykehuset.

Episoden hvor Raptus blir sittende fast i heisen med en kraftig brande som får «plutselige anfall av homofil legning med voldelige tendenser i små, lukkede rom» er også stor. Men i lengden holder ikke Riskhospitalet helt koken, mye på grunn av savnet av en virkelig bærende stjerne.

Ingen av figurene er like sterke som Pondus og hans godslige fotballfanatisme eller Jokkes totale hjelpeløshet. Riskhospitalet er en serie befolket av sjablongaktige bifigurer: Den sjuskete dr. Kalinka, den mannegale søster Bimbo, casanovaen dr. Dinky og den gale vitenskapsmannen professor Fyse. Mest interessant er den eneste normale i gjengen, søster Bjørklund, som nettopp derfor tilfører en viktig motvekt til galskapen.

Riskhospitalet har et klart potensial; Øverli er drivende dyktig og miljøet er lovende, men serien har ikke rukket å feste grepet helt. Men mens vi venter på de definitive Pondus-samlingene er Riskhospitalet en fin «ventepølse». Pondus-album nr. 1 fra 1998 er allerede verdsatt til 150 kroner, så her bør fansen handle raskt.

PS! Frode Øverli har også begynt å tegne vitsetegninger à la Gary Larson for magasinet Mann.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: