Mer norsk punk

Hva har Bronco Busters, Snöras og Kolokol til felles med JR Ewing, Silence the Foe, Purified In Blood og Kaospilot? Ingen ble – med unntak av et glimt av JR Ewing – nevnt i tv-dokumentaren Punx.

Bronco Busters
Hey, Luv!
Bronco Busters 2002
4/6

Bronco Busters er på riktig vei med sin spretne og melodiøse punkpop, men selv om låtene sitter bra synes jeg lydbildet mangler snert. Det blir mye gitarøs, mens spesielt trommene mangler punch.

Men coverversjonen av The Professionals’ «1, 2, 3» (bandet Steve Jones og Paul Cook dannet etter Sex Pistols) er riktig så morsom, og sklir rett inn Bronco-jentenes egne tre riktig så fengende låter.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Bronco Busters
Pulse Racing
Big Dipper/Sonet/Universal
3/6

Gnistrende enkeltlåter, men uforløst album.

Siden albumdebuten Fuzz Parade er gitarist Maria Kartveit blitt erstattet av Malin Storm Andersen i Bronco Busters. Samtidig er musikken blitt mindre punk og mer pop, men om gitaristbyttet er årsaken skal jeg ikke si noe om.

På sitt beste, i melodiøse vitaminpiller som ”Gotta Go”, ”Running Out Of Class” og ”Not Easy Going”, vekker Pulse Racing friske minner om frisk punk à la Buzzcocks og nyere indiepop som Apples In Stereo og Blake Babies.

Men med en albumlengde på 25 minutter må alle låtene sitte fra start til mål, men dessverre får langt fra alle sporene fart på pulsen min.

En del av problemet ligger i produksjonen og lydbildet, som blir for snilt og mangler punsj. Spesielt trommelyden er veik, og Anne Liv Tresselt blir ofte redusert til bakgrunnsstøy når hun burde ha drevet låtene fremover. Det virker nesten som om Bronco Busters har hatt det hakket for travelt med å få gitt ut dette albumet.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Snöras
Heart of Weakness
Anomalie Records 2006
5/6

Gjør savnet av JR Ewing lettere å takle.

For bare fire år siden frontet JR Ewing og Amulet en liten hardcorehype, men nå som bandene har vandret til de evige jaktmarker er sjangeren forvist til undergrunnen igjen. Der trives den nok best, med band som Desperado, Kaospilot, Dominic, The Spectacle, Silence the Foe, Rifu og Snöras fra Oslo.

Kenneth Lamond fra JR Ewing spiller trommer, men dette er soloprosjektet til Yngve Hilmo fra emobandet Lukestar. Snöras er, som navnet røper, tøffere, mer kaotisk, bråkete og uforutsigbart – påvirket av emo, screamo, metal og hardcore.

Heldigvis er dette ikke bare øs-pøs skrikerock, for her finnes gode og originale melodier, arrangementer og gitarspill bak veggen av riff og buldrende tromming. Ambisiøst er det også, albumet er første del av trilogien The Sleeping Tapes. Hilmo vrenger sjelen i tekstene, men begraver vokalen hakket for langt bak i miksen til at vi får fullt utbytte.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Kolokol
Flammer & farger
Sjakk Matt Plater 2007

Trodde du norsk pønk/hardcore gikk i graven med Amulet og JR Ewing, tro om igjen. «Flammen er kanskje borte, men det ulmer,» synger Odin Brubakken i porsgrunnbandet Kolokol, som sammen med Desperado, Dominic, Silence the Foe, The Spectacle, Kaospilot, Rifu og Snöras puster nytt liv i den norske pønkflammen. Lydbildet er litt spinkelt, men trøkk, aggresjon, tekster og innstilling står til 18 i stil.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Bonus: D2-notis om Fysisk Format fra 2009.

Klipp, lim, brett

Mens den etablerte platebransjen sliter med å finn ut hvordan man best kan tjene penger på nedlasting av musikk, går andre stikk motsatt vei. Fysisk Format, plateselskapet til butikken Tiger, satser på smal musikk i forseggjort innpakning – på cd og vinyl.

Selskapets musikk befinner seg i grenselandet punkrock, støy og hardcore, og platene fra norske band som Kaospilot, Snöras, Death Is Not Glamorous og Next Life pakkes inn i omslag som er klippet, brettet, limt og nummerert for hånd, for slik å lage noe som ikke kan slettes ved å trykke på «delete»-knappen. Det tar faktisk så lang tid å brette omslagene at selskapet håper de aldri vil gi ut noe med kommersiell appell.

«Kanskje vi innbiller oss at vi overfører en slags magi, en positiv vibb fra våre hender og vår kjærlighet til musikken til produktet,» sier plateselskapsjef Kristian Kallevik til musikkavisen Ballade. Når selskapet i tillegg lager gode, gamle reflekser med bandlogoer blir det helt riktig å si at Fysisk Format lyser opp i mørket på flere vis. 9. mars utgis Shadows, det etterlengtede andrealbumet til hardcorebandet Kaospilot.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: