Var David Bowie (1947-2016) den største artisten som spilte på Quartfestivalen? Utvilsomt, og jeg var så heldig å se ham.
Takk for musikken.
David Bowie
Idrettsplassen, Quartfestivalen
5/6
«I’ll play nothing but Dolly Parton songs for you», sier den smilende, distingverte herremannen på 55. David Bowie er jovial som en mild monark der han holder hele Idrettsplassen i sin hule hånd natt til i går.
Nå spiller Bowie heldigvis ikke bare Parton-sanger, men gir oss en rundt to timer lang konsert der han gavmildt øser av sitt store skattkammer av låter.
Det er gått over 20 år siden Bowie var en virkelig nyskapende artist, men som sin gamle samarbeidspartner Iggy Pop virker det som han nå er innforstått med at publikum først og fremst vil høre gamle slagere. Naturlig nok spiller han rikelig fra ferske Heathen her. Den er kanskje hans beste album på lenge, men det sier uansett ikke stort – og det er symptomatisk at versjonen av Pixies’ «Cactus» vekker størst jubel av Bowies ferskeste repertoar.
Bowie har tidligere i år delt inn konsertene sine i tre sett – med først materiale fra Low (1977), så låter fra årets Heathen, og til slutt en klassikeravdeling. Men nå kom sangene i en salig røre, og det fungerte ypperlig fra første tone av åpningslåta «Life On Mars».
Bowie har utvilsomt stemmen i god behold, og hans kompetente band tillot seg også å leke litt med klassikerne, i beste Bob Dylan-ånd.
Bare en liten oppramsing av låtene Bowie spilte bør få de som ikke var der til å bli grønne av misunnelse: «Changes», «China Girl», «Fashion», «Ashes to Ashes», «Heroes», «Sound and Vision», «Ziggy Stardust», «Let’s Dance»… jeg skal kanskje slutte nå? Hele settlista finner du her.
Opprinnelig publisert i Dagsavisen 5. juli 2002.
14 svar på “Da Bowie spilte på Quart”
[…] vil vel si at verden er urettferdig når Lemmy og David Bowie forlater denne jammerdal, mens Phil Collins gjør comeback, men da glemmer dere at Phil er en av […]
[…] – Det er todelt: I andre halvdel av 90-tallet var Quart festivalen jeg dro på hvis jeg ikke kom meg til Roskilde, første gang var i 1995 da jeg mener å huske at jeg campet i Bendiksbukta, det var i alle fall like ved scenene, inne på området. Det skulle dessverre ikke gjenta seg. I første halvdel av 2000-tallet var jeg også flere ganger på Quart, men da var jeg som regel på jobb, for Dagsavisen. Det var ikke like stas de gangene jeg måtte balansere en bærbar pc mellom duskregn og skvulpene halvlitere, men heldigvis hadde avisa tidlig deadline, så det var fint mulig å få bedre utbytte av de seinere konsertene. Jeg anmeldte i alle fall både Coldplay og David Bowie. […]
[…] det som Quart også er på vei. Derfor har årets Quart gitt plass til navn som Morten Abel, David Bowie og Kaizers Orchestra, som glatt trekker en stor mengde festglade folk som ikke nødvendigvis […]
[…] var 50 år gamle Bowie-fans, bleke metalgutter, fjortispønkere, househoder, fulle siddiser og bærumbabes i skjønn forening […]
[…] så direkte påvirket av Brent Anderson og kompani, men de henter inspirasjon i den samme brønnen: David Bowie i Ziggy Stardust-modus, en klype glamrock og melankolske, smått dekadente ballader der glitteret […]
[…] og eksistensiell 9-til-4-angst. Tylden sier selv han er inspirert av tekstforfattere som David Bowie og Ian Curtis fra Joy […]
[…] Whitney Houstons Saving All My Love For You en av de første sjutommerne jeg kjøpte, jeg hadde David Bowies Let’s Dance på opptakskassett og drømte om å bli like god på gitar som Stevie Ray […]
[…] Ja, er det ikke rart? Men Female Vampire er fra 1975, og The Hunger er fra 1983, med David Bowie og Cathrine Deneuve som supervampyr. Så det er absolutt tidligere eksempler, men Bram […]
[…] men det handlet kanskje like mye om mennesker og miljø. Kjedereaksjoner, rett og slett: Møtet med David Bowie, Brian Eno, David Byrne – og kanskje spesielt gruppa Japan og vokalisten David Sylvian […]
[…] gaper det over for mye. Det vil både samle det bra, det obskure og brokker av Connellys senere så David Bowie-fikserte solokarriere, og derfor blir Initials C.C. dessverre mer en samling for fansen mannen […]
[…] Jeg foretrekker tiden da seksuelt tvetydige rollefigurer à la David Bowie og Mick Jagger ga gutter størst sjans for få seg et ligg, enn denne stilen som aper etter […]
[…] av Turbonegros reinkarnasjon. Bandet som knabbet fra The Ramones, AC/DC, Kiss, Alice Cooper, David Bowie og Black Flag, låner nå mest fra seg […]
[…] er det nok av galskap, lekelyst og språklek i fortellingen om Leia Starmann som er hekta på David Bowie, dop og tegneserier. Bare synd at de beste språklige passasjene er lånt fra Warren Ellis’ […]
[…] var en diskusjon med Vågard fra noen år tilbake, jeg tipper det må ha vært kort etter at David Bowies død i […]