Jeg ende opp med det nest siste intervjuet Ian Fraser «Lemmy» Kilmister (1945-2015) gjorde i sitt liv, det aller siste var med et tysk medium i forbindelse med Motörheads aller siste konserter i Hamburg og Berlin.
Og det kan leses i dagens D2.
Jeg møtte Lemmy backstage i Oslo Spektrum torsdag 3. desember, og opprinnelig hadde jeg sett for meg at det skulle stå på trykk fredag 18. desember, i forkant av 70-årsdagen 24. desember.
Det var bare et problem.
D2 hadde også intervjuet den dødssyke billedkunstneren Bård Breivik (1948-2016), og det var ikke plass til begge intervjuene i julenummeret. Så intervjuet ble skjøvet til januar, selv om det allerede var ferdig tegnet ut. Selv coveret var klart.
Etter at mannen døde mandag 28. desember kommer nå intervjuet på trykk som planlagt før jul, og de ti sidene i dagens nummer ser ut akkurat som de var planlagt før jul. Jeg har oppdatert teksten noe så klart, men i all hovedsak er dette saken som den var ment å stå på trykk mens Lemmy fortsatt var i live.
Ja, selv spillelista, satt sammen av überfan Tore Bratseth og Lemmy selv, er som den opprinnelig var. Sjekk den ut i Spotify eller Tidal.
Rocken er død, leve Lemmy!
Lemmys siste ord til sitt norske publikum:
Øyvind Holen 
7 svar på “Lemmy i D2”
Philip Taylor spilte på 10 studioalbum med Motorhead og «No sleep ’til Hammersmith» som du skriver. Han spilte også på «No sleep at all» fra 1988.
«Han var kjent som den første trommeslageren i Motorhead…» Skriver du. Han var ikke kjent som det, den første trommeslageren var Lucas Fox. Noe som nevnes i en av rammene i artikkelen.
Han skrev ikke R.A.M.O.N.E.S. for Ramones, han, Würzel, Philip Taylor og Phil Cambel skrev den sammen for Motorhead og den finnes på albumet «1916» utgitt 1991.
Ramones spilte inn en coverversjon av denne som de ga ut i 1996 på albumet «Greatest hits live». Albumet inneholdt to låter innspilt i studio, nevnte låt var en av disse. Finnes også på enkelte utgaver av Ramones sitt album «Adios amigos.»
«Mama i’m coming home» var han med og skrive.
Headcat ga ut to album under det navnet men de tre medlemene ga også ut et album under navnet «Lemmy, Slim Jim & Danny B».
Phil Cambell har ikke spilt i Motorhead siden 1979, han kom med i 1984.
For en som er såpass opptatt av å få alle detaljer korrekt, er det litt pussig at du ikke skriver Motörhead riktig…
For å være så slurvete og overfladisk med fakta så er det underligt at du får levere fra deg det du presterer og er dette standarden din står det jævla dårlig til. Men vet de ikke bedre i redaksjone så sklir det jo gjennom.
«Alle detaljer korrekt» er jeg ikke så opptatt av.
Uvitenhet og så mye faktafeil presentert slik som dette må det være tillatt å henge seg opp i.
Ps. Er flere feil men de kan du få finne selv hvis du kan.
Flott forresten at du tok meg på den, fant ikke «ö’en» på telefonen jeg skrev på.
Forøvrig er du bare fantastisk der du trekker paralleller mellom Napoleon og Lemmys verden og konkluderer med at det må være bataljen mellom punk og britisk heavy metal. Vi lo godt av den
Den var selvsagt til hr Holen
Philip Taylor er også med på livealbumet «No sleep at all».
Taylor er ikke kjent som den første trommeslagern i Motorhead. Han var nummer to.
Phil Cambell var ikke medlem i Motorhead siden 1979, han ble med i 1984.
Lemmy skrev ikke R.A.M.O.N.E.S. For Ramones, han, Würzel, Phil Cambell og Philip Taylor skrev den for Motorhead, den er på albumet «1916» fra 1991. Ramones ga ut to forskjellige coverversjoner av låten noen år senere og den finnes også på en del konsertopptak med dem.
Han skrev heller ikke «Mama I’m coming home», han var med å skrive den sammen med bl.a Ozzy og Zakk Wylde, teksten skrev Lemmy.
[…] Lemmy i D2 […]
[…] å la seg rive med av en skikkelig dose «töddelrock»: Band som Blue Öyster Cult, Motörhead, Hüsker Dü og Mötley Crüe har tidligere vist at det hjelper med prikker over vokalene, og med […]