Jørgen Træens eksperimentelle oppsummering

Fredag førstkommende kommer produsent og musiker Jørgen Træen i D2, i en sak om mat og drikke.

Og jeg benytter anledningen til å legge ut min anmeldelse av soloprosjektet Sir Dupermann.

Sir Dupermann
Sir Dupermann
Smalltown Supersound/VME 2002
4/6

Det er et ufint bilde, men et jeg ikke klarer å riste av meg.

Jørgen Træen sitter hjemme i lenestolen med en bunke med magasinet The Wire i fanget. På stereoanlegget ligger de siste platene fra eksperimentelle plateselskap som Warp, Mego og Mille Plateux. Det er da Træen reiser seg og proklamerer: «Dette kan jeg også gjøre like bra!»

Det er så klart ikke dette som er historien bak Træens soloprosjekt Sir Dupermann, men det er like fullt slik albumet høres ut.

Træen er tidligere musiker i metalbandet Slut Machine og den eksperimentelle trioen JKL, men er i dag best kjent som produsent for artister som Sondre Lerche, Jaga Jazzist og Sister Sonny. Og med hjelp av sitt melodiske øre, sin mestring av dataverktøy og kunnskap om eksperimentell musikk har Træen skapt et lekkert album som utforsker grensene mellom elektronika, impro, støy, glitch og pop, men som samtidig blir hakket for riktig.

Træen har fingeren presist plassert på dagens musikalske puls, men Sir Dupermann framstår mer som en oppsummering av dagens eksperimentelle musikkscene enn noe nytt og spennende. Og på tross av fabelaktige blinkskudd som «Bird In The Hand» og «Pin Thrower» har deler av albumet et kjølig og kalkulert preg som hindrer meg fra å ta bølgen av ren glede.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.