Nullstill ørene for Unge Ferrari

Lørdag førstkommende kjemper tre rappere om årets urbane spellemannpris, Lars Vaular, Arif og debutanten Unge Ferrari. Men visste du at Ferrari lot seg inspirere av Arif til å slå over til norske tekster?

Her er D2-intervjuet mitt med Unge F.

Når Unge Ferrari hvisker vekk grensene mellom hiphop, r&b og pop på singler som «Hvis du vil» og «Vanilje», som nærmer seg en million strømminger, reagerer mange i ren refleks. De svarer med å poste videoklipp av hvordan spyttende rimsjonglører på 90-tallet var mye bedre enn dagens snakkesyngende rappere. Har Norge nå fått sin parallell til ferske stjerner som Drake og Future når Unge Ferrari gir ut debutalbumet Til mine venner fredag 13. november?

– Det finnes folk som ikke vil godta at hiphop utvikler seg, og da er Drake den verste fyren de vet. Han er kanskje en pusete fyr, men han tar hiphop videre. Dette er ikke musikk for gutta som henger igjen i de gamle tingene. Jeg tror ikke de klarer å nullstille ørene sine, det er det samme med hatet mot Justin Bieber. Han jobber kanskje med ti låtskrivere, men det gjorde også Michael Jackson, forteller Ferrari, alias Stig J. Haugen.

25-åringen fant sin vei i livet da han byttet Iron Maiden-platen sin mot brorens kopi av Eminems The Marshall Mathers LP i 2000, og på ungdomsskolen dyrket han amerikanere som Dr. Dre, Ice Cube og Dipset, rappet på engelsk og ble ertet fordi han gikk i falske svarte Sean John-velurdresser med hvit «doorag» på hodet. Men det var rapper han skulle bli, først som Tway, så som Twism (forkortelse for «the world is mine»), deretter Shib og Hewrote.

– Jeg likte ikke navnene jeg kom på, de ble for «hviting», for mye nordmann som prøver å være kul på engelsk.

Veivalget videre ble tatt mens Haugen studerte musikkdesign ved Norges kreative høyskole i Trondheim, og semesteroppgaven var å produsere og skrive en hel EP.

– Jeg viste lærerne hva jeg gjorde som Hewrote, men de oppfordret meg til å gjøre det på norsk. De mente man tar på seg en maske med en gang tekstene ikke er på morsmålet, noe som igjen skaper en distanse til publikum.

Resultatet, en EP sterkt inspirert av den norske rapperen Arif og utgitt som Ari Goldwing, gjorde at Haugen ble kåret til «årets gullspire» i klassen. Og gradvis ble Ari til Ferrari.

– Jeg var den yngste av kameratene i Trondheim, «Unge Stig», litt inspirert av den amerikanske bølgen med «Young»-rappere. Jeg følte at «Unge» var noe jeg kunne lage et univers rundt, og hvis tiden gikk fort, kunne jeg holde på «kroppen blir gammel, men sjelen er ung» som filosofi. Samtidig kalte jeg meg Ari, fordi jeg likte klangen, det utviklet seg til Rari, fordi jeg er litt rar, som igjen ble til Ferrari. For de fleste gutter er det et mål å eie en Ferrari på et punkt i livet, jeg ville ta det litt useriøse navnet og bygge et dynasti rundt det.

Et lite gjennombrudd i Norges hiphopmiljø kom med gjestevers på Bankmenn-låten «Trappevask» på tampen av 2013, da for første gang som Unge Ferrari, karrieren skjøt fart videre takket være samarbeid med Arif og Horten-kollektivet Skogslosjen.

I 2015 skrev Ferrari og hans Nora Collective lisensavtale med Sony, mens han spilte på Klubbøya, Slottsfjell og Way Out West i Göteborg. Så er da Ferrari den første norskspråklige artisten som vekker interesse i Sverige siden Admiral P, selv om han musikalsk er mer inspirert av Danmarks ferske krysninger av r&b, reggae og hiphop, artister som Kidd, Sivas og TopGunn.

– Jeg vil bryte ned grensene i Skandinavia, jobbe med både svenske og danske artister.

Danskene ligger langt foran oss. Danmark er bare et kulere land. Jeg slapper av hver gang jeg er i København, leier en sykkel, sykler til Christiania, tar en øl og en joint, og ingen bryr seg. Alle gjør det samme. Danske er mer åpne, alle gir mer faen. Det er nesten ingen jantelov, de er ikke redde for å omfavne nye ting.

– Du er ikke redd for at du er for tidlig ute for Norge?

– Hvis jeg er for tidlig ute, er jeg på en god ting. Jeg driver med det jeg synes norsk urban musikk skal være, det jeg føler for å lage, jeg hater regler, grenser og bli satt i bås. Jeg kommer nok alltid til å drive med pop og r&b, men jeg vil også være den fyren du kan ringe hvis du vil ha en rapper til en syk klubb-banger. Jeg vil være «artisten», ikke rapper eller sanger. Liker du det ikke, så liker du det ikke.

Opprinnelig publisert i D2.