Karpe Diem i D2

I dag kan du lese min store sak om Karpe Diem i D2, fra Magdi og Chirag møttes i første klasse på Oslo Handelsgym og fram til i dag.

Bonus på bloggen: I saken snakker Alis fra Klovner i Kamp, Apollo, DJ RegelGreger, Elling fra Gatas Parlament og OnklP om Karpe, her følger tre stykker som ikke fikk plass.

Og sjekk ut Karpe Diems egen spilleliste med låtene som formet dem i Spotify eller Tidal.

Og ja, denne låta er ikke med i spillelista, fordi verken Spotify eller Tidal har Wrath of the Math-albumet. «Nasjonalsangen til leiligheten til meg og MC Optik under siviltjenesten,» forteller Chirag.

Frank Bakke (tidligere norsksjef i Bonnier Amigo/Cosmos).

– Andre artister levde ut rockestjernedrømmen, Karpe var mer som et firma som drev med musikk, de hadde fra første dag helt klare tanker om økonomi og hvordan ting skulle fundere. De var også veldig kjappe til å snappe opp popfunksjonen i en låt, det gikk fort å få dem på radioen. De hadde musikken i blodet, samt at de alltid har brukt produsenter som har catcha det. Og de har utviklet seg fra album til album, samtidig både tekster og musikk er hitbasert, ekstremt dagsorientert og alltid aktuelt, de har nesten laget et konseptalbum hver gang.

Vågard Unstad (A-laget).

– Jeg husker Karpe Diem som de litt streite, halvnerdete folkene, de som laget en sang om at de skulle banke folk med balltre fordi de ikke fikk skatehallen sin. Nå er de blitt flinkere til både nerding og rapping. Jeg er ingen fan av musikken deres, men respekterer at de gjør hva faen de vil, og det kjenner jeg meg igjen, mens vi i Bergen nå ser mye kjekk ungdom som lager musikk som er tøffere enn de selv er.

Bjørn Harald «Quest» Færøvik, produserte Karpe i 2003 og 2004. Hans EP Quest Vol. 1 var første gang Chirag rappet på plate (da som Chicosepoy fra Carpe Diem).

– Da de spilte inn Glasskår EP var det skikkelig grasrotarbeid, de brukte lang tid i studio. De var vant til konserter og trengte studioopplæring, først og fremst gikk det opp for dem hvilke muligheter de hadde med å jobbe en produsent. De lærte fort, begynte å jobbe annerledes og tenkte nå mer på å lage musikk for lydfesting, altså plater, og ikke for utøvelse. De skiftet litt tankegang. De var sjarmerende, lette å like og hadde en melodiøs stil, de var annerledes enn den gategreia de fleste andre i miljøet drev på med. Jeg tror National Cypher-bidraget var første gang jeg så at Chirag skulle være litt tøff.