Nominert til pris – konkurrerer med kona

Tegneserienes historie er blant de tre nominerte i Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2015. 

Den er nominert til fagbokprisen, som jeg og Mikael Noguchi vant i 2010 for Hiphop: Graffiti, rap, breaking, dj-ing.

Og ikke nok med det, jeg må konkurrere med kona om prisen, hun er nominert for F-ordet: 155 grunner for å være feminist, laget i samarbeid med Madeleine Schultz og Jenny Jordahl.

Den tredje nominerte er Gunhild J. Ecklunds Hva er økonomi? Fakta og funderinger. Tøff kamp altså!

Forlaget blogger om alle sine nominerte her.

Her er juryens begrunnelse:

«Når bestefaren til Petter tar på seg superheltdrakta for å motbevise at tegneserier ikke er noe for drittunger er det bare å henge med. Bestefar, forfatteren og ikke minst illustratørens entusiasme kommer tydelig til uttrykk gjennom en tettpakket og informativ formidling av tegneseriens opprinnelse, tidlige barndom, helter og utvikling.

Vi blir med på en reise til store tegneserieland i Europa, men også til USA og Japan. Også den norske tegneseriehistorien belyses grundig.

Petter er leserens alter ego – og drar bestefar videre i boka hver gang han begynner å bli vel grundig og detaljfiksert. Bestefar går kronologisk og systematisk til verks, og benytter seg av tegneserienes virkemidler, originaltegninger og faksimiler når han formidler historien. Kombinasjonen av sakprosa og tegneserie gjør dette til en sjangeroverskridende utgivelse.»

Jeg må legge til: Tegneserienes historie er kanskje sjangeroverskridende, men det i så fall på grunn av miksen av sakprosa og superheltfiksjonen i rammefortellingen. For tegneserier er ingen sjanger, det er et medium.

Mediet er tegneserie, sjangeren er sakprosa.