Mashups: Popkollisjoner

Hvem husker mashupåret 2002? Da skreiv jeg denne saken.

Med Sugababes og Kylie Minogue er popmusikkens svar på frontkollisjoner kommet på hitlistene. Fenomenet kalles bootlegs.

Du har kanskje hørt det på by’n, på radio eller fått det via e-post? Christina Aguilera som synger «Genie In A Bottle» over musikken til «Hard To Explain» av The Strokes, eller Missy Elliott som rapper «Get Ur Freak On» over «Faith» av George Michael. Eller hva med samme Elliott over Nirvanas «Smells Like Teen Spirit» i den fantastisk titulerte «Smells Like Missy Elliott«?

– Fenomenet kalles bootleg eller «mash up», og selv om det virker enkelt er det uhyre vanskelig å skape noe virkelig bra. Det er mange dårlige bootlegs der ute, forklarer DJ Scapegoat – alias Åge Myhre.

Scapegoat har selv overbevist med sin egen svært dansbare bootleg: En frontkollisjon mellom Madonnas «Music» og Daft Punks «Around The World», Michael Jacksons «Billie Jean» og house-artisten Colonel Abrams’ «Trapped».

Og på en dags varsel tok DJ Scapegoat utfordringen fra Nye Takter: Lag en «bootleg» av A-has «Take On Me» og en valgfri annen låt. Om han klarte det finner du ut i slutten av denne saken…

Nytt og uhørt
I utgangspunktet er bootlegkunsten ikke annet enn at vokalsporet fra en låt møter musikken fra en annen. Scenen eksploderte i kjølvannet av Napster – da uante mengder musikk plutselig var tilgjengelig med noen tastetrykk.

– Men du kan egentlig spore det tilbake til en av de første hiphoplåtene; «Rapper’s Delight» av Sugarhill Gang. De stjal tekstlinjer fra andre rappere og la på musikken fra «Good Times» av Chic, sier Myhre.

Fenomenet er egentlig det samme som oppsto da amerikanske rappere og toastere på Jamaica la ny vokal over gamle plater. Også artister som Double Dee & Steinski, KLF, Coldcut, Shut Up and Dance, Black Box og 80-tallets «megamikser» – som visket vekk grensene mellom samplinger, coverversjoner og remikser – kan ses på som klare forløpere for dagens bootlegscene.

Innen hip hop, r&b og drum’n’bass har DJ-er lenge forent acapella-versjoner av kjente låter med instrumentalversjoner av andre spor, men det som er spesielt med bootlegkulturen er at det ofte er pop- og rockelåter som brukes. Men ønsket er hele tiden det samme: Å skape noe nytt, spennende og uhørt.

– Som DJ ønsker du hele tiden å spille noe unikt og spesielt som ingen andre har. Men dersom dette bare er en låt eller miks ingen av publikum kjenner igjen, er du i grunnen like langt. Men med en bootleg får du noe som både er unikt og lett gjenkjennelig. Min Madonna-miks bruker jeg som nødløsning dersom ingen vil danse – og da danser folk garantert!

A-ha vs Nelly
Scapegoat bruker ikke så mye tid på bootlegs om dagen, siden han er på vei inn i den etablerte delen av platebransjen – med remikser for Flunk og Don Juan Dracula på samvittigheten.

– I Storbritannia er ikke platebransjen så ivrig til å forfølge «bootlegs» lenger – selv om de er fullstendig ulovlige. Bransjen har innsett at versjonene fungerer ypperlig som markedsføring, blant annet fører det poplåter inn i undergrunnsmiljøer hvor de ellers aldri ville blitt spilt. Og dersom de stopper salget av tolvtommere er de uansett tilgjengelige på nettet.

Scapegoat er spent på hva som kan skje nå som platebransjen selv begynner å gi ut bootlegs, men har ingen tro på at vi får noen helnorske popkollisjoner med det første. Men hva med hans a-ha-oppdrag?

– Jeg hadde ikke «Take On Me» i platesamlinga, så jeg lastet den ned fra nettet, samplet melodien og rytmen og satte det sammen i en sløyfe. Så prøvde jeg ut en rekke hiphop-acapellaer jeg hadde liggende og fant ut at «Country Grammar» av Nelly passet ganske bra. Det ble jo litt morsomt – men det er ofte slik det er med bootlegs: De er morsomme et par ganger, og så blir du lei. Men noen ganger oppstår det kunst; jeg synes for eksempel The Strokes vs Christina Aguilera er fantastisk.

PS: Dersom DJ Scapegoat blir ferdig med sin «a-ha vs Nelly»-bootleg kan du høre den på Dattera til Hagen på Grønland i kveld. Han spiller også på Elbow Room i Thorvald Meyers gate 81 21. juni.

Opp fra undergrunnen

Bootlegs var et undergrunnsfenomen, inntil i vår: Nå spiller Kylie Minogue en bootleg av sin egen låt på sine egne konserter.

Hittil har bootlegs bare vært tilgjengelig som obskure tolvtommere og nedlastbare filer på nettet – men nå inntar de platebutikkene. Møtet mellom Kylies «Can’t Get You Out Of My Head» og New Orders «Blue Monday» avslutter hennes konserter, og er også b-siden på Kylies nye singel.

Og Sugababes’ «Freak Like Me» er noe så sært som en coverversjon av en bootleg som blandet sammen Adina Howards «Freak Like Me» og Tubeway Armys «Are ‘Friends’ Electric?».

Medprodusent for Sugababes er mannen bak original-bootleg’en, Richard X i gruppa Girls On Top, som tidligere har gitt oss møter mellom blant andre Whitney Houston og Kraftwerk.

– Dersom plateselskapene åpner arkivene sine for bootleggere, slik Blue Note ga US3 fri tilgang til å sample fra sin katalog tidlig på 90-tallet, kan vi oppleve mye spennende musikk framover, tror DJ Scapegoat.

Og Virgin har allerede skrevet kontrakt med nevnte Richard X, som er i full gang med debutalbumet, mens 2 Many DJs fra bootleg-kollektivet Soulwax er ute med albumet As Heard On Radio Soulwax i Belgia.

Avantgarden er også med på leken: Amerikanske Kid 606 moser sammen Missy Elliott, Eminem, Jay-Z, Yello, Bubba Sparxxx og Black Sabbath på sin nye EP, mens Matmos leker seg med Smog og Missy Elliott. Sjekk også ut samleplater som Party Like It’s Only $19.99 og Deconstructing Beck som gjør uhørte ting med Prince og Beck.

Bootleg topp 5

* Christina Aguilera vs The Strokes: «A Stroke Of Genie-us»