The Feeling: Den beste sommerplata du ikke hørte i 2006

Det engelske bandet The Feeling er tilbake med The Feeling, deres femte album siden debuten i 2006.

Og Twelve Stops and Home var sommerplata for få fikk med seg.

The Feeling
Twelve Stops and Home
Island/Universal 2006
5/6

Gjør for Supertramp det The Darkness gjorde for Queen.

Da The Darkness slo gjennom i 2003, var det mange som ikke visste om bandets oppdaterte kastratrock  var spøk eller alvor. De fem engelskmennene i The Feeling er like forelsket i den mest utrendy 70-tallspopen, og gjør ingen forsøk på skjule sin beundring for Supertramp, 10CC, ELO og Queen.

Heldigvis er debutalbumet ironifri sone, og det er tydelig at gjengen virkelig ønsker å gjenskape den prikkfrie, übermelodiske og storslåtte stilen deres forbilder perfeksjonerte. De skriver fengende og inderlige kjærlighetslåter, pakket inn i et stort og dyrt lydbilde preget av elpiano og smektende harmonier, og fortalt med den samme engelskheten vi kjenner fra band som The Kinks og Blur.

Albumtittelen henspeiler for eksempel på de 12 t-banestasjonene vokalist Dan Gillespie Sells passerer på vei hjem fra Leicester Square til hjemstedet Bounds Green. Foreløpig har The Feeling bare opplevd suksess på hjemmebane, men dette er den beste sommerplaten du ikke har hørt i år.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

6 kommentar

  1. Jeg fikk øynene opp for The Feeling en sommerdag i 2007. (Dro på festival for å se egentlig gjenforente Crowded House, men The Feeling ble et trivelig bonusbekjentskap.) «12 Stops and Home» er topp, men føler at de ikke har klart å nå opp igjen til samme nivå igjen. Men debuten er som du sier en flott sommerplate, og er glad for å lese at det er andre fans i det ganske land. 🙂

    • Enig. Og merkelig nok har ingen av de seinere platene deres klart å feste seg hos meg. Men jeg har ikke hørt alle. Så spørsmålet blir: Hva er The Feelings nestbeste album?

      • Synes Join With Me har flere gode spor, men mangler helheten. Den tredje utgivelsen var veldig kjedelig, og vitnet om et band på tomgang. Har til dags dato ikke hørt gjennom hele. Den fjerde har jeg ikke hørt, men den fikk kjempekritikker, så den er jeg nysgjerrig på, særlig nå som våren nærmer seg…

      • Og hva med den femte, som kom nå? Spotify-link rett over

      • Førsteinntrykket er iallfall bra; fine ballader og spenstige rockere. Må se om den holder trøkket over flere avspillinger, men det virker absolutt som et verdig tillegg i utgivelsene…

  2. […] Ghosts minner litt om Supertramp-fetisjistene i The Feeling, i form av en perlerad glade, glatte, uhippe og umiddelbart fengende poplåter. Men iblant lurer […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: