Jeg synser om Marvel

VG ringte meg for en uttalelse om dynamikken mellom Marvel-filmene og forlagets tegneserier, og jeg svarte dette:

Mer om Marvel her.

Marvel

Tvangstøyen

Jeg tror det er første gang noen har skrevet en hel kronikk inspirert av en av mine ingresser, men det skjedde altså i Dagens Næringsliv onsdag 27. april.

Les Nina Alnes Haslies «Tvangstøyen» her, min opprinnelige Tøyen-sak finner du her, mens bonusmaterialet er her.

FullSizeRender

Highasakite i D2

Sjekk ut coversaken om Highasakite i dagens D2.

FullSizeRender

Ingrid Helene Håvik fikk pryde coveret aleine, men jeg har intervjua hele bandet. For Kristoffer Lo, Marte Eberson, Øystein Skar og Trond Bersu har alle flere jern i ilden.

Bare sjekk ut smakebitene i denne spillelista.

Anticons ess i ermet

Sage Francis var nok den viktigste enkeltartisten på Anticon, han kan du lese mer om her.

Her følger mine anmeldelser av Anticons to andre ess i ermet, nemlig Sole og Why?, samt cLOUDDEAD, Alias og Themselves.

Men først:

Les videre

Anticon: Kreative utskudd

Du kan ikke skrive om alternativ hiphop på 2000-tallet uten å komme innom plateselskapet Anticon, som fortsatt holder koken.

Denne saken skreiv jeg i 2003.

Les videre

TTC: Herlig fransk

Etter Dälek, Company Flow, Antipop Consortium og New Kingdom kommer vi ikke utenom franske TTC, kanskje den aller beste gruppa som står med  beina planta i både hiphop og elektronika.

Sjekk ut deres tre album. Og er det mulig å håpe på comeback?

Les videre

New Kingdoms uhyggelige hiphop

Med Paradise Don’t Come Cheap (1996) ga New Kingdom ut ett av 1990-åras mest særegne hiphopalbum. Dessverre ble det også svanesangen til duoen jeg kalte Tom Waits‘ uekte hiphopsønner.

Les videre

Antipop i solofella

Etter to flotte album gikk rapperne i Antipop Consortium videre til soloprosjekter.

Dessverre. For det ble ikke like spennende.

Her er mine anmeldelser av Beans, den mest profilerte av Antipop-medlemmene, som 13. mai dukker opp som gjest på det nye Mark Pritchard-albumet på Warp.

Les videre

Eventyrlystne Antipop Consortium

Håper vi egentlig på et comeback for Antipop Consortium, som ga ut sin forrige album i 2009? Eller bør vi nøye oss med de to gode platene de ga oss?

Her er min anmeldelse av oppfølgeren til briljante Tragic Epilogue.

Les videre

Lenge leve Company Flow

El-P er fortsatt en viktig drivkraft i hiphop, de siste årene mest synlig i Run The Jewels med Killer Mike.

Men det hender stadig at jeg savner trioen Company Flow, som med Funcrusher Plus (1998) ga ut et av de definitive albumene i den nye bølgen av New York-undergrunn i 90-åra. Og So What!-konserten deres 2. april 1998 var fantastisk.

Deretter fulgte instrumentalplata Little Johnny from the Hospitul (1999), mens dette er min anmeldelse av det nærmeste vi kom et tredje album.

Les videre