Kokane er aktiv som aldri før, og slapp nettopp dobbeltalbumet King of G Funk, som er hans sjuende album bare i løpet av 2010-årene. Han er også med på det kommende J Dilla-albumet.
Da passer det bra å legge ut denne teksten fra fjorårets Ruthless Records-julekalender på Jubel.fm.
Og sjekk ut min Kokane-spilleliste nederst på sida.
«Det er mørkt, klaustrofobisk, morsomt og funky, og Kokane snerrer fram dystre historier fra skyggesiden i Los Angeles på originalt vis – krydret med sin høyst personlige sangstil. Cold 187um og Laylaws produksjon er en blanding av futuristisk minimalisme og tilbakeskuende California-funk.»
Passasjen over skreiv jeg ikke om Funk Upon A Rhyme, det første soloalbumet Jerry B. Long Jr. fra Pomona i California ga ut som Kokane i 1994 (les mer om soloalbumet som han ga ut under aliaset Who Am I? her).
Nei, teksten over handlet om om norsk hiphop fra tidlig 2000-tall, du må bare bytte ut Kokane med Opaque, Los Angeles med Oslo og Cold 187um og Laylaw med Tommy Tee. Jeg skreiv om Gourmet Garbage (2003), som nærmest sto fram som en åndelig slektning av Kokanes ypperste utgivelse som soloartist.
Og på samme vis som Opaque skilte seg ut i Tee Productions-katalogen med sin særegne miks av rapping og sang, g-funk og p-funk, var Kokane et eksentrisk utskudd i Ruthless-familien. Ikke minst denne særegne melodiføringen og vokalstilen som han for alvor begynte med og perfeksjonerte her, som kan minne om det Bergens Tidende i sin omtale av det Opaque-ledete prosjektet Loudmouf Choir beskrev som «et kobbel lokalbedøvede neseaper med alvorlige lidelser».
Vel, her i Jubel-redaksjonen tar vi en slik beskrivelse som en anbefaling, og nettopp derfor klatra nok Funk Upon A Rhyme opp til en niendeplass på vår kåring av de beste platene på Ruthless Records. Du trenger egentlig bare å høre på albumet for å skjønne hvorfor, det er her Kokane virkelig finner sin egen stil, som en g-funkens Bootsy Collins, og albumet står fortsatt fram som en sjelden blomst i hiphopfloraen. Mulig det er noe de putter i vannet i Pomona, for noen år senere dukka bysbarnet Suga Free opp under vingene til DJ Quik.
Men, som så ofte ellers med Ruthless-veteranene, så skulle Kokane få svi for at han valgte feil side i beefen mellom Eazy-E og Dr. Dre. Funk Upon A Rhyme fikk aldri noe særlig push fra Ruthless’ side, der var man mest opptatt av Bone Thugs-N-Harmony og Eazy-Es solokarriere og senere sykdom, og Kokane forlot selskapet raskt etter Eazys død.
Det var heller aldri plass til ham hos Death Row Records heller (han disset da også Death Row-rapperne på sistesporet ”Don’t Bite the Punk”), og kanskje derfor ble han i folks bevissthet raskt skjøvet til side av Nate Dogg, som skulle fylle hiphopsangfuglrollen til fulle for både Death Row-rappere og likesinnede.
Men Nate, fred være med ham, hadde aldri den samme eksentriske villskapen som Kokane bringer til bords uansett hvor han bidrar. For i tillegg til Funk Upon A Rhyme er det hans mange gjestevers som er høydepunktet i Kokane-katalogen, og typisk nok blir de fleste låtene han bidrar på nesten alltid Kokane-låter. Han stjeler showet, for å bruke en forslitt metafor.
Så jeg fant ut at den beste måten å hylle Mr. Kane på, etter at du har hørt Funk Upon A Rhyme såklart, var å sette sammen denne spillelista med de beste og mest definerende versene han har gjort på andres plate. Dessverre er Above The Law-katalogen på Spotify syltynn, så flere viktige Kokane-låter er utelatt, ikke minst hans bidrag på store deler av Uncle Sam’s Curse, som også ble utgitt i 1994 – og som du kan lese mer om her.
Men mye ellers er lett tilgjengelig, så her følger 40 Kokane-låter, fra gjestespillene som virkelig dro ham fram i lyset igjen, ”Some L.A. Niggaz” fra Dr. Dres 2001 og ”Hennesey n Buddah” fra Snoop Doggs Tha Last Meal, via gamle helter som E-40, Spice 1, Mac Mall og Frost til hvordan han fortsetter å holde sin særegne form for g-funk i live, fra sitt nye hjem i Seattle, men fortsatt i kompaniskap med California-slitere som C-Bo, WC, 40 Loc, Goldie Loc og Cold187um.
OGs nekter å bli eldre!
Spillelista «Mr. Untouchable: Kokane 1991-2015»
Kokane: King of G Funk (2016)
Kokane: Funk Upon A Rhyme (1994)
Øyvind Holen 